Rettslige avhør av siktede

Hvis det foretas rettslige avhør av en som etterforskes, er mistenkte automatisk å regne som siktet. Det er kun en siktet som plikter å møte for en domstol til rettslig avhør. Mistenkte kan kun avhøres av politiet, og kan ikke trekkes inn for retten. Det følger ved et rettslig avhør av EMK art. 6. Nr. 3 a at siktede ”har krav på å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham”.

Ved hovedforhandling skal siktede alltid avhøres direkte for den dømmende rett. Siktede kan også innkalles til særskilt rettslig avhør av retten utenom hovedforhandling. Siktede har for alle rettsmøter møteplikt etter straffeprosessloven § 85:

”§ 85. Siktede plikter etter lovlig innkalling å møte til a) hovedforhandlingen, b) andre rettsmøter når retten finner hans fremmøte nødvendig etter sakens stilling, og c) domsforkynnelse eller fremmøteforkynnelse etter domstolloven § 159 a. Er siktede pågrepet eller fengslet, skal han fremstilles til ethvert rettsmøte hvor han ville hatt plikt til å møte om han hadde vært på frifot”.

Første gang siktede møter for retten, skal han spørres om navn, fødselsår og fødselsdag, stilling og bopel, og gjøres kjent med siktelsen og at han ikke har plikt til å forklare seg. Utgangspunktet er at siktede ikke behøver å forklare seg, og retten spør derfor etter § 91 kun om siktede er villig til å forklare seg og oppfordrer ham i så fall til å forklare seg sannferdig. Siktede avhøres først av rettens leder. Rettens øvrige medlemmer, påtalemyndigheten og forsvareren har deretter adgang til å stille spørsmål til siktede. Siktede har lov til å ha forsvarer til stede, men skal ikke rådføre seg med forsvarer før siktede besvarer spørsmålene fra retten eller påtalemyndigheten.

Siktede har ikke plikt til å forklare seg for retten, idet det etter norsk rett og etter menneskerettighetene gjelder et forbud mot selvinkriminering, dvs. forbud mot å tvinges til å bidra til egen domfellelse. Forbudet mot selvinkriminering er innfortolket i EMK art. 6 og uttrykkelig nedfelt i FN-Konvensjonen om Sivile og Politiske rettigheter art. 14 nr. 3 g, der det er slått fast at siktede ikke skal ”bli tvunget til å vitne mot seg selv eller til å erkjenne seg skyldig”.

I straffeprosessloven § 93 annet ledd er det imidlertid adgang for rettens leder å gjøre siktede oppmerksom på at dersom siktede nekter å svare, eller forklarer seg forbeholdent, kan han taushet eller unnvikenhet bli ansett for å tale mot ham. I straffeprosessen er det fri bevisførsel for retten, slik at retten kan også vektlegge om siktede ikke forklarer seg.

Forbudet mot selvinkriminering må likevel også sees i sammenheng med at det er Påtalemyndigheten som har bevisbyrden, og som skal føre bevis for siktedes (tiltaltes) skyld. Inntil domfellelse har imidlertid siktede etter EMK art. 6 nr. 2 krav på å anses som uskyldig, inntil det motsatte er bevist.

Etter straffeprosessloven § 92 skal avhøret skje på en måte som er egnet til å få en så vidt mulig sammenhengende forklaring om det forhold siktelsen gjelder. Siktede skal gis anledning til å gjendrive de grunner som mistanken beror på, og anføre de omstendigheter som taler til fordel for ham. Bestemmelsen er utslag av det kontradiktoriske prinsipp om at siktede skal få anledning til å imøtegå de anklager og mistanker som er gjort gjeldende mot ham. Løfter, uriktige opplysninger, trusler eller tvang må ikke brukes. Det samme gjelder midler som nedsetter siktedes bevissthet eller evne til fri selvbestemmelse. Avhøringen må ikke ta sikte på å trette ut siktede. Han skal gis anledning til å få sedvanlige måltider og nødvendig hvile.

Det er nedfelt i straffeprosessloven § 93 at siktede under avhøret ikke må rådføre seg med sin forsvarer før han svarer på spørsmål som blir rettet til ham, hvis ikke retten samtykker i det. Dersom siktede nekter å svare, eller forklarer seg forbeholdent, kan rettens leder gjøre ham oppmerksom på at nektelsen eller måten siktede svarer på kan bli ansett for å tale mot ham.

Etter straffeprosessloven § 86 og 87 blir siktede innkalt til rettsmøte ved forkynning av stevning. Stevningen skal angi domstolen, rettsstedet, møtetiden, hva saken gjelder og formålet med innkallingen. Muntlig innkalling i rettsmøte trer i stedet for stevning.

Ved innkalling til hovedforhandling har siktede krav på tre dager varsel og ved innkalling til andre rettsmøter 24 timers varsel. Er siktedes fremmøte nødvendig etter loven, eller antas det nødvendig etter sakens stilling, skal det i stevningen sies at han kan bli avhentet om han uteblir.