Vederlagskrav

Vederlag er tilståelse av penger for å kompensere for en økonomisk skjevhet av betydning mellom ektefeller, som følge av den ene ektefellens innsats og/eller innrettelse økonomisk i ekteskapet, der det som ektefellen sitter igjen med etter ekteskapet ikke står i rimelig samsvar med innsatsen eller innrettelsen og ektefellenes økonomiske stilling. Det vil alltid være en helhetlig skjønnsmessig vurdering av begge ektefellenes interesser og økonomiske stilling, der utgangspunktet er at inngåtte disposisjoner er bindende og innrettelse skjer for egen risiko, slik at vederlag forutsetter en viss grad av urimelig formuesoverføring som følge av ekteskapet. Eventuelt må det foreligge en ektepakt som er urimelig etter ekteskapsloven § 46 eller urimelig skifteavtale etter ekteskapsloven § 65, slik at det tilstås vederlag fremfor å sette ektepakten eller skifteavtalen til side. Av den grunn vil det normalt bare være ved langvarige ekteskap med betydelig grad av integrert økonomi og innrettelse, eller i tilfeller der det har skjedd en svært ”vesentlig berikelse” dvs. formuesoverføring eller uheldig formuesutvikling som følge av innrettelse av en viss økonomisk størrelse, at det vil være rom for vederlagskrav.

Man vil normalt ikke få både sameieandel og vederlagskrav for samme innsats, og vederlagskrav vil ofte bli et surrogat dersom den andre ektefelle får beholde formuesgjenstander som sitt eneeie og holde de utenfor deling, til tross for den andre ektefelles innsats i anskaffelsen, arbeidsinnsats eller betjening av lån mv. Dersom man ikke blir ansett som sameier i en bestemt eiendom eller andre ting av verdi, kan ektefellen således likevel ha krav på vederlag på grunn av blant annet arbeid i hjemmet, økonomisk innsats, innrettelse eller faktisk innsats på tingen/eiendommen Særlig dersom den ene ektefelle eide tingen eller eiendommen selv før samlivet tok til, vil det ofte være vanskelig å få etablert noen sameieandel. Vederlagskrav gis i praksis ofte der ektefellens innsats ikke er tilstrekkelig til at det er etablert sameie, men hvor formuesutviklingen mellom ektefellene er svært urimelig i forhold til blant annet økonomisk og huslig innsats under ekteskapet, innrettelse i tillitt til ekteskapet og varighet mv.

Ved samlivsbrudd etter ekteskap kan det gis vederlag med grunnlag i følgende bestemmelser:

1. Det kan gis vederlag ved urimelige ektepakter etter ekteskapsloven § 46 annet ledd annet punktum i stedet for å sette en ektepakt som er urimelig ut av kraft.

2. Det kan gis vederlag ved urimelige skifteavtaler etter ekteskapsloven § 65 annet punktum i stedet for å sette en skifteavtale som er urimelig ut av kraft.

3. Vederlag kan gis etter ekteskapsloven § 63 dersom felleseiemidler er benyttet til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, eller den ene ektefellen utilbørlig har svekket delingsgrunnlaget.

4. Vederlag kan gis etter ekteskapsloven § 73, dersom ektefellen gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad har medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie.

Ektefeller kan lik som samboere i prinsippet også få tilstått vederlag basert på alminnelige berikelses- og restitusjonsprinsipper og på rimelighetsbetraktninger, jf. Rt 1984 s. 497 (s. 504), dersom vilkårene ”vesentlig berikelse” og ”rimelighet” er oppfylt. I praksis vil imidlertid ikke denne adgangen etter ulovfestet rett benyttes, ettersom det i praksis er eventuelle unntak fra likedeling (felleseie) som vil skape en urimelighet, slik at ekteskapsloven §§ 63 eller 73 eller ekteskapsloven § 46 annet ledd annet punktum og ekteskapsloven § 65 annet punktum normalt vil kunne benyttes.

Andre former for ”vederlag” er justering av skjevdelingsadgangen gjennom unntaksreglene etter ekteskapsloven § 59 annet ledd og tredje ledd, der man kan begrense (annet ledd) eller utvide (tredje ledd) skjevdelingsadgangen, for å utjevne et sterkt urimelig misforhold mellom ektefellene ved skifte.Imidlertid blir det formelt ikke helt riktig å kalle justering av skjevdelingsadgangen for vederlag, ettersom man i praksis der bare tar stilling til i hvilken grad skjevdelingsmidler skal likedeles.