Tilbakeføring til før ekteskapet, arv eller gave
Rettspraksis har fortolket ordlyden klart kan føres tilbake, som at det kreves noe mer enn vanlig sannsynlighetsovervekt for å sannsynliggjøre at midler klart er ervervet utenfor ekteskapet og er i behold. Man får ikke skjevdelt midler som er gått til forbruk, eller som er så sammenblandet at de klart ikke lenger er i behold. Den som krever skjevdeling har bevisbyrden. I Rt. 2001 s. 1434 (1439 og 1440) uttrykkes beviskravet slik:
“Etter min mening er det således en forutsetning for retten til skjevdeling at den ektefelle som krever verdier holdt utenfor likedelingen, må føre bevis for at vilkårene for dette er til stede, og det kreves mer enn alminnelig bevisovervekt. Råder det uklarhet om den opprinnelige formuesverdien er i behold, bør man falle tilbake på likedelingsreglene”.
Ombytting av skjevdelingsmidler ved å kjøpe nye ting for midlene (eks. kjøpe nytt hus eller bil for pengene) gir eier av midlene rett til å skjevdele den verdi som er i behold etter ombyttingen. Har anskaffelsen medført at gjenstanden (eks. en bolig) har økt i verdi, vil ektefellen kunne kreve skjevdelt også verdistigningen. Har man brukt pengene på en gjenstand om har tapt seg i verdi (eksempelvis en bil), vil man kun kunne skjevdele den verdi som er i behold i dag. Ombytting aksepteres så lenge man i overveiende sannsynlighetsgrad kan gjøre det ”klart” at skjevdelingsverdiene er i behold. Dersom man ikke klart kan spore pengene bakover til midler fra før ekteskapet, arv eller gave som er i behold, vil pengene kunne anses som forbrukt. Det kan ofte oppstå problemer med å bevise hva som har skjedd med de opprinnelige skjevdelingsverdier ved sammenblanding av midler, og bevise at akkurat skjevdelingsmidlene er i behold. Siden bevisbyrden ligger hos den som krever skjevdeling, vil manglende oppfyllelse av beviskravet ”klart kan føres tilbake” medføre at man ikke har rett til skjevdeling, eller bare har rett til en begrenset del som man ”klart” må anse fortsatt er i behold.
Dersom ektefellen kjøper en gjenstand delvis med midler som kan skjevdeles og delvis med andre midler som ikke kan holdes utenfor deling, må man klart kunne identifisere hvor stor del av verdiene som er i behold i dag, som klart kan føres tilbake til fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave fra andre enn ektefellen. Man må da vite hvor stor andel av av kjøpesummen som ble finansiert av skjevdelingsmidler, og så kan man da kreve skjevdelt tilsvarende andel av dagens verdi.
Skjevdelingsmidlene må dessuten tilhøre rådighetsdelen til den som krever skjevdeling, dvs. at han eller hun selv må eie midlene reelt sett. Er ektefellen sameier med tredjemann, kan han kun kreve skjevdelt verdien av hans eierandel.
I Rt. 2001 s. 134 (s. 1438 og 1439) ble det vist til Ekteskapslovutvalgets flertalls drøftelse i NOU 1987:30 s. 83-84 om de problemer som kan oppstå ved krav om skjevdeling når de opprinnelige formuesverdiene er forbrukt, byttet om eller sammenblandet med andre eiendeler:
”For det første kan nevnes de såkalte sammenblandings- eller surrogattilfellene. Hvis eksempelvis hustruens aksjer er solgt og salgssummen er investert i en fritidsbolig, vil skjevdelingsregelen nå omfatte denne. …Er eiendeler som skal skjevdeles gjenstand for verdiøkning ved ektefellen(e)s innsats under ekteskapet, vil verdiøkningen være gjenstand for likedeling. Det som skal skjevdeles er verdiene da ekteskapet ble inngått, … Skyldes derimot verdistigningen innsats med midler som ellers er unntatt fra deling, tilfaller den selvsagt vedkommende ektefelle fullt ut. …. På tilsvarende måte stiller det seg med verdiøkning som skyldes den alminnelige prisstigning. I denne forbindelse må det erindres at skjevdelingsregelen er en verdiregel og ikke en regel om naturalutlegg. …
Videre har vi det tilfelle hvor eiendeler er forbrukt. Et forbruk kan ha gått til å tilfredsstille den enes spesielle behov, eller vært til familiens felles beste. Uansett hva midlene er gått til, taler de beste grunner her for at skjevdeling for verdiene ikke bør skje. Dette er også antatt å være gjeldende rett, selv om det ikke finnes noen klare rettsavgjørelser her. Til slutt må nevnes de problemer som kan oppstå hvor de opprinnelige eiendeler er forbrukt, men hvor nye er kommet til. Disse tilfeller byr utvilsomt på de største rettstekniske problemer. …. Eller det kan være en fast eiendom som ble solgt under ekteskapet, og salgssummen er gått inn i ektefellenes mer eller mindre felles økonomi. I slike tilfelle kan det imidlertid ikke være aktuelt å si at vedkommende ektefelle fullt ut har krav på å få uttatt verdier som svarer til hva denne hadde da ekteskapet ble inngått. Men her vil det naturlig nok kunne oppstå tvilsomme grensetilfelle …. »