Skjevdeling som verdiregel

Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel, der det er nettoverdien av det som klart kommer fra før ekteskapet, arv eller gave, som kan skjevdeles. Man kan derfor ikke holde selve tingen utenfor deling, slik som man kan for særeie, men nettoverdien. Dersom den ene ektefelle hadde en bolig før ekteskapets inngåelse, er det etter ekteskapsloven § 59 kun nettoverdien av boligen ved skiftet som kan holdes utenfor. Hvis boligen er beheftet med gjeld, skal gjelden trekkes fra, slik at det kun er nettoverdien som kan holdes utenfor delingen. I Rt. 2001 s. 1434 og Rt. 2002 s. 1596 har Høyesterett uttalt seg om hvilken betydning den delen av en eiendom som ved ekteskapets inngåelse var lånefinansiert, skal ha ved beregningen av skjevdelingskravet. Høyesterett har lagt til grunn som en generell regel at skjevdelingskravet gjelder den forholdsmessige andel av eiendommens verdi på skjæringstidspunktet som tilsvarer den andelen av eiendommens verdi som ikke var lånefinansiert ved ekteskapets inngåelse.

Således forutsetter skjevdeling av det når gjeld er trukket fra er en nettoverdi i behold når skjevdeling kreves, som klart kommer fra før ekteskapet, arv eller gave. Hvis den ene ektefelle på grunn av studielån eller annen gjeld, hadde negativ verdi på sin formuesmasse (var insuffisient) da ekteskapet ble inngått, vil på samme måte ingen verdier være tatt med inn i ekteskapet, og det vil da ikke være noe å skjevdele. Det er dermed kun nettoverdien av det som bringes inn i ekteskapet fra før ekteskapet, som kan skjevdeles.

Ved arv og gave må formuesgjenstanden som utgjør arven eller gaven, utgjøre en positiv nettoverdi som er i behold, det vil si som lett kan identifiseres uten å være sammenblandet med andre midler. For alle midler som kreves skjevdelt, er det vilkår om at verdiene er i behold og klart kan føres tilbake til beholdte midler fra før ekteskapet, arv eller gave. Verdiene må derfor ikke ha blitt borte eller sammenblandet med andre midler, slik at det er vanskelig å påvise hvilke verdier som på kravstidspunktet er i behold fra før ekteskapet, arv eller gave.

Bevisbyrden for at vilkåret ” klart kan føres tilbake” er oppfylt påhviler den ektefellen som krever skjevdeling, og beviskravet er mer enn alminnelig sannsynlighetsovervekt, jf. avgjørelsen nedenfor i Rt. 2001 s. 1434 (s. 1439 og 1440). Den som krever skjevdeling, må påvise at verdiene klart kan føres tilbake til verdier som forelå da ekteskapet ble inngått. Videre har den ektefelle som krever skjevdeling bevisbyrden for at de verdiene skjevdelingskravet bygger på, faktisk var hans verdier på det tidspunkt ekteskapet ble inngått. Beviskravet gjelder også for de tilfeller der det er uklart hva ektefellen faktisk hadde av midler da ekteskapet ble inngått.

Siden skjevdelingsregelen er en ren verdiregel, kan man ikke skjevdele gjenstander fysisk og få dem utlagt til seg automatisk. Dersom man vil beholde en gjenstand som skjevdeles, må man derfor samtidig også tilfredsstille vilkårene for naturalutlegg etter ekteskapsloven § 66 og 67. I praksis vil en som kan skjevdele verdien av en gjenstand, også ”i det vesentlige eie” gjenstanden og derigjennom oppfylle vilkårene i ekteskapsloven § 66 og 67til å kreve gjenstanden utlagt til seg, men det kan oppstå problemer med opparbeidet eller ervervet sameie fra den andre ektefelle i tingen mv.

Man får derfor kun i begrenset grad fradrag for gjeld knyttet til skjevdelingsmidler ved gjeldsavleggelsen etter ekteskapsloven § 58 tredje ledd. Ved skjevdeling får man på samme måte som med særeie kun fradrag for den forholdsmessige del som ikke holdes utenfor delingen, og når ektefellen ikke har nok felleseiemidler til å dekke gjelden. Når man ikke skjevdeler eller holder verdier utenfor deling, får man da fullt ut gjeldsfradrag etter ekteskapsloven § 58. (se nærmere under gjeldsavleggelsen).

Skjevdeling må kreves under skiftet, og skjevdeling foretas ikke med mindre en av ektefellene faktisk krever det. Fremsettes ikke krav om skjevdeling av felleseie, skal felleseiet likedeles. Det er likevel antatt at dersom den ene ektefellen krever skjevdeling, skal også den annen ha sine skjevdelingsmidler skjevdelt.

Skjevdeling uttas forlodds, det vil si at man trekker fra de skjevdelingsverdier som er i behold fra det som skal deles. Skjevdelingsregelen er en ren verdiregel (jf. ordlyden verdien av formue), slik at det kun er nettoverdien av de midler som er i behold og som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen som kan skjevdeles. Bringer man inn en bolig med verdi 3.000.000 og man har gjeld på 2.900.000 ved ekteskapets inngåelse, kan man bare skjevdele nettoverdien på 100.000, selv om boligen under ekteskapet stiger i verdi og gjelden blir nedbetalt.