Om skjevdeling

Hovedregelen etter ekteskapsloven § 58 er at dersom ikke ektefellene ved ektepakt har avtalt noe annet, skal ektefellenes samlede formuer ved felleseie ”deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie)”.

Skjevdeling er et unntak fra regelen om likedeling av felleseie, og innebærer at en ektefelle med hjemmel i ekteskapsloven § 59 første ledd gis rett til å utta felleseieverdier han eller hun hadde fra før da ekteskapet ble inngått, eller senere har fått ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, jf. Rt. 2001 s. 1434 (s. 1439:

”Skjevdelingsretten er begrunnet med at det ikke er rimelig at formue som en ektefelle bringer med seg inn i ekteskapet mv., skal likedeles mellom ektefellene, da det ikke dreier seg om formue som er resultat av ektefellenes felles innsats under ekteskapet. Utøvelse av skjevdelingsretten forutsetter en grensedragning mellom skjevdelings- og likedelingsformue, og mellom rådighetsdelene, da skjevdelingsretten bare kan utøves i egen rådighetsdel, jf. Ot.prp.nr.28 (1990-1991) Om lov om ekteskap side 121 spalte 2”.

Regelen har som formål å gi en ektefelle rett til å ta ut midler som ikke er skapt gjennom ekteskapet, enten som følge av at verdiene ble ytet ektefellen fra noen andre enn ektefellen under ekteskapet, eller ved at ektefellen hadde verdier fra før ekteskapet ble inngått, som således er skapt før ekteskapet. Formålet med skjevdelingsinstituttet er således å hindre at en ektefelle får andel av den andre ektefelles verdier i felleseiet, som ikke er skapt under ekteskapet ved gjennomføringen av skiftet. Vilkåret for å kunne skjevdele felleseiemidler er at verdiene er i behold og klart kan føres tilbake til midler ektefellen hadde fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave fra andre enn ektefellen. De øvrige felleseiemidler skal deles likt.

Skjevdeling er regulert i ekteskapsloven § 59 første ledd, som slår fast:

”Verdien av formue som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen”.

I Ot.prp.nr. 28 (1990-1991) Om lov om ekteskap s. 66 pkt. 7.2.4, er det sagt følgende om begrunnelsen for å kunne skjevdele felleseiemidler som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen:

”Hovedbegrunnelsen for likedeling er at ekteskapslovgivningen pålegger begge ektefellene å yte sitt for familiens underhold, og at det ofte også utover disse rammene er et økonomisk fellesskap mellom ektefellene. Det er rimelig at ektefellene deler likt de verdier som er skapt i fellesskap. Midler som en ektefelle hadde før ekteskapet, eller som han eller hun erverver under ekteskapet ved arv eller gave fra andre enn ektefellen, er ikke skapt på en slik måte”.

Det er ikke adgang til å avtale skjevdeling ved ektepakt (man vil da måtte kalle det særeie etter ekteskapsloven § 42), men ekteskapsloven § 44 første ledd bestemmer at ektefellene ved ektepakt kan avtale at reglene om skjevdeling ikke skal gjelde ved senere skifteoppgjør.

”§ 44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.

Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.

Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.

Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død”.

Skjevdeling kan ikke kreves ved skifte av uskiftebo ved lengstlevendes død, jf. ekteskapsloven § 77 første ledd.

”§ 77. Forholdet mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger.

Når ektefellenes formue skal deles mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger, gjelder reglene i kapittel 12 og §§ 46 andre ledd og 72 tilsvarende. Skjevdeling etter § 59 kan likevel ikke kreves ved skifte av et uskiftet bo.

Arvingene etter den førstavdøde kan heller ikke kreve: a. forlodds uttak etter § 61 bokstavene a, c og d,

b. vederlag etter § 63 eller

c. lempning etter §§ 46 andre ledd eller 65.

Om forholdet ellers mellom den gjenlevende ektefellen og avdødes arvinger gjelder reglene i skifteloven og arveloven”.

Dersom skjevdeling fører til et åpenbart urimelig resultat, kan retten nekte en part å skjevdele midler som fortsatt er i behold fra før ekteskapet, fra arv eller fra gave etter ekteskapsloven § 59 annet ledd. Typisk ved lengre ekteskap, hvor den ene ektefelle går ut av ekteskapet med en betydelig svakere økonomi enn den andre. Dette er en skjønnsmessig vurdering, der man gjerne også ser på skifteoppgjøret og resultatet for den enkelte ektefelle under ett. Videre kan man også gi en ektefelle rett til skjevdeling etter ekteskapsloven § 59 tredje ledd, dersom ”sterke grunner” taler for det.

Er samlivet gjenopptatt etter separasjon, og deling har funnet sted, skal formue som ektefellene har fra det tidligere oppgjøret, regnes som ny formue som bringes inn på nytt i ekteskapet dersom ektefellenes midler på ny skal deles, jf. ekteskapsloven § 59 fjerde ledd.