Verdsettelsestidspunktet ved utlegg

I tillegg kommer da spørsmålet hvilket tidspunkt verdsettelsen skal skje til; skjæringstidspunktet eller utlodningstidspunktet. Utgangspunktet er at dersom en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier ”fullt ut”, skal verdsettelsen alltid knyttes til verdien på skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 60, jf. ekteskapsloven § 69 annet ledd første punktum.

Tvist om hvem som skal overta gjenstanden reguleres av ekteskapsloven § 66, der ektefelle kan overta ting som han eller hun ”i det vesentlige eier” (antatt krav om 75% eierskap), eller eiendom som kan overtas på odel. Årsaken til en slik regel er at verdistigningen ikke skal komme noen til gode før det er avklart hvem som skal overta tingen. Eiendom og andre investeringsobjekter som kunst kan stige i betydelig grad i løpet av et år eller to, dersom skiftet trekker i langdrag på grunn av tvist. Prinsippet ble forklart også med rettstekniske hensyn i Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s. 83:

”Ekteskapslovutvalget mener at verdsettelsen i de tilfeller en ektefelle overtar en eiendel han eller hun fullt ut eier, som hovedregel bør skje etter verdien på skjæringstidspunktet. Det viser til at det vil være en rettsteknisk fordel at det samme tidspunktet skal legges til grunn i alle tilfeller hvor delingsgrunnlaget skal avgrenses”.

Den klare hovedregelen er således at det er skjæringstidspunktet som legges til grunn for den verdien en gjenstand eller eiendom skal ha under skiftet, når det er klart at den ene ektefelle eier en formuesgjenstand som sitt eneeie (fullt ut). Det er uten betydning om det er felleseie eller særeie. Vilkåret er kun at det er ektefellens eneeie, hvilket innebærer at det ikke kan være opparbeidet eller etablert sameie i gjenstanden under ekteskapet.

Dersom gjenstanden delvis er i sameie med ektefellen eller en annen, slik at gjenstanden ikke eies fullt ut av ektefellen som skal overta tingen, er regelen etter ekteskapsloven § 69 annet ledd er da at man ved privat skifte skal sette verdsettelsestidspunktet til det tidspunkt da det ble ”klart” hvem som skulle overta formuesgjenstanden, mens det ved offentlig skifte settes til utlodningstidpunktet – altså tidspunktet for gjennomføringen av det offentlige skifte.

Regelen i annet ledd om tidspunktet for verdsettelsen under skifte, er nærmere beskrevet i Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s. 129:

”Andre ledd gjelder hvilket tidspunkt verdsettelsen skal knyttes til. Gjeldende rett har ingen bestemmelser som direkte løser spørsmålet, se nærmere kapittel VIII punkt 9.3.2. Første punktum bestemmer at verdsettelsen skal knyttes til skjæringstidspunktet i § 60 i de tilfellene hvor en ektefelle skal overta eiendeler som han eller hun fullt ut eier. Når en ektefelle får overta eiendeler som den andre eier, eller som partene eier sammen, skal verdsettelsestidspunktet være det tidspunktet det ble klarlagt at ektefellen skal overta eiendelen. Dette vil ved offentlig skifte være utlodningstidspunktet og ved privat skifte det tidspunktet partene ble enige om at den ene skal overta eiendelen, se andre punktum. Ekteskapslovutvalget har i delinnstilling II s 142 gått inn for en løsning som nevnt i andre punktum, men har ikke foreslått en egen bestemmelse om dette. Etter departementets syn blir loven mer fullstendig om regelen går uttrykkelig fram av loven. Departementet forutsetter at den rettspraksis som har vært om vedsettelsestidspunktet, fremdeles skal ha relevans. Det innebærer blant annet at det av rent praktiske grunner er verdien på den tiden takst blir holdt, som er avgjørende, selv om taksten holdes noe før selve utlodningen, se Rt-1981-1268. Og ved forhåndsutlodning er det tidspunktet for denne utlodningen verdien skal knyttes til, se Rt-1974-439”.

I Rt. 2001 s. 360 (s. 366) ble det slått fast at utlodningstidspunktet skulle legges til grunn i alle tilfeller hvor en eiendel ikke overtas med hjemmel i § 66:

”Jeg tolker etter dette § 69 annet ledd annet punktum slik at bestemmelsen ved offentlig skifte omfatter alle tilfeller hvor en eiendel ikke overtas med hjemmel i § 66. Videre tolker jeg den slik at lovens deklaratoriske regel er at verdsettingstidspunktet, med den modifikasjonen som følger av Rt-1974-439, skal knyttes til utlodningstidspunktet – eventuelt tidspunktet for en delutlodning hvor eiendelen blir utlagt”.

Sagt på en enklere måte, betyr det at skjæringstidspunktet legges til grunn når en eiendel alltid overtas etter verdien på skjæringstidspunktet, når en ektefelle eier den fullt ut eller overtar den på odel, og overtar den etter ekteskapsloven § 66. Odelseiendom og eiendeler som eies alene fullt ut av ektefellen, skal således alltid verdsettes til skjæringstidspunktet. Dersom en ektefelle overtar innbo etter ekteskapsloven § 67, eller ikke eier tingen ”fullt ut,” skal verdsettelsen normalt skje etter ekteskapsloven § 69 annet ledd til det tidspunkt da det ble klart hvem som skulle overta formuesgjenstanden ved privat skifte, mens det ved offentlig skifte settes til utlodningstidpunktet – altså tidspunktet for gjennomføringen av det offentlige skifte.