Verdsettelse av gjenstander

Regelen om verdsettelse under skifte er nedfelt i ekteskapsloven § 69:

Ӥ 69. Verdsettelsen.

Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen”.

Det er avtalefrihet ved oppgjøret og opp til partene å bli enige om verdien uansett. Videre kan ektefellene avtale hvordan verdsettelsen skal skje. Blir man ikke enige, må verdien under skifte fastsettes. Utgangspunktet er at det er omsetningsverdien som skal legges til grunn ved fastsettelse, med mindre ektefellene avtaler noe annet. Dette utgangspunktet er nedfelt i ekteskapsloven § 69 første ledd. Om bestemmelsen er det sagt følgende i Ot.prp.nr.28 (1990-1991) s. 129:

”Første ledd fastsetter at verdsettelsen skal skje etter reglene om skiftetakst, se nærmere skifteloven § 125. Taksten skal som hovedregel svare til eiendelens omsetningsverdi. Dette er i samsvar med gjeldende rett, se skifteloven § 50 a første punktum og Rt-1973-1391 og senere rettspraksis. Bestemmelsene i første ledd kommer til anvendelse enten en ektefelle skal beholde en eiendel han eller hun fullt ut eier, eller ektefellen får utlagt en eiendel som tilhører den andre eller som ektefellene eier sammen. Verdien blir lagt til grunn i det innbyrdes økonomiske oppgjøret mellom ektefellene. Hvis ektefellene er enige om hvilken verdi som skal legges til grunn, er det ikke nødvendig med skiftetakst. Det samme gjelder selv om ektefellene er uenige om verdien, hvis de er enig om en annen måte å fastsette verdien på. De er f.eks enige om at eiendelen skal verdsettes av en takstmann og at den verdien takstmannen kommer fram til, skal være bindende mellom dem. Skiftetaksten kan settes til annet enn omsetningsverdien hvis dette er særskilt bestemt. Partene er f.eks enige om at verdsettelsen skal skje etter bestemte retningslinjer. Ved verdsettelse av odelseiendommer, vil reglene i odelsloven § 49 komme til anvendelse, se utkastet til endringer av denne bestemmelsen. Og for andre landbrukseiendommer vil omsetningsverdien blant annet bestemmes av prinsippene i konsesjonsloven § 14 andre ledd og konsesjonsmyndighetenes praksis. ”.

Omsetningsverdien legges også til grunn ved offentlig skifte, når det legges til grunn såkal skiftetakst etter skifteloven § 125:

”§ 125. Er det ved skifte av dødsbo eller oppgjør etter ekteskapsloven uenighet om verdien av en eiendel, skjer verdsettelsen ved skiftetakst hvis ikke noe annet er avtalt. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.

Skiftetakst hører under tingretten som herunder tiltres av skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar i taksten dersom noen gjør gjeldende rett til på skifte å overta eiendom i kraft av odels- eller åsetesrett eller dommeren ellers finner grunn til det. I så fall settes retten med to eller fire skjønnsmedlemmer etter dommerens bestemmelse. Ellers holdes taksten av tre skjønnsmedlemmer alene, med påfølgende avhjemling i rettsmøte. Taksten kan fremmes selv om partene uteblir. Kostnadene ved skiftetakst bæres av boet. For øvrig får skjønnslovens bestemmelser om rettslig skjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på skiftetakst.

Overtakst hører under tingretten, men settes med en annen dommer enn den som har holdt skiftetaksten. Ved overtakst deltar fire skjønnsmedlemmer. Dommeren styrer og deltar alltid i overtaksten. Overtaksten kan fremmes selv om partene uteblir. Spørsmålet om betaling av omkostningene ved overtaksten avgjøres etter reglene i tvisteloven kapittel 20. For øvrig får skjønnslovens regler om overskjønn tilsvarende anvendelse så langt de passer på overtakst. Hvor forkynnelse er foreskrevet, kan det ved skiftetakst og overtakst i stedet gis meddelelse”.