Skjæringstidspunktet

Det som skal deles under skiftet, er de verdier ektefellene hadde ved det såkalte skjæringstidspunktet. Skjæringstidspunktet vil i de fleste praktiske tilfeller være da enten begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen (evt. stevning med krav om separasjon eller skilsmisse til retten), eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, jf. ekteskapsloven § 60 a.

”§ 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først,

b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b,

c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller

d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten.

Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles.

En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d”.

I NOU 1987:30 (s. 131) er det sagt en del nærmere om tidspunktet for når skjæringstidspunktet inntrer og rettsvirkningen:

”Utvalget har kommet til at den beste regel vil være å knytte alle rettsvirkninger til det tidspunkt som kommer først av samlivsbrudd eller begjæring om separasjon eller skilsmisse. Ofte er det slik at partene opphever samlivet, men lar det gå en viss tid før det formelt begjæres separasjon eller skilsmisse. Når slik begjæring sendes, kan ofte bero på tilfeldigheter. Etter utvalgets syn er det opphevelsen av samlivet som markerer bruddet. Utvalget finner ikke grunn til at ektefellenes disposisjoner etter dette tidspunkt skal ha betydning for delingen. Det bør være det ektefellene eier når de går fra hverandre som skal deles, og den gjeld de da hadde som bør være relevant for adgangen til uttak av aktiva til dekning av gjeld. Etter at samlivet mellom partene er brutt, eksisterer ikke det fellesskap som ellers danner grunnlaget for likedelingsregelen. Utvalget finner videre at forbruk i tiden etter samlivsbruddet, ikke bør føre til reduksjon av delingsgrunnlaget. Etter gjeldende rett er det tidspunktet for formuesfellesskapets opphør som er avgjørende her, smln. Rt-1985-836. Utvalgets forslag er følgelig å knytte alle rettsvirkninger til det tidspunkt som i dag er avgjørende for når erverv ikke lenger skal være gjenstand for deling, jfr. ektefelleloven § 43 tredje ledd for erverv av aktiva”.

Det innebærer at formue og gjeld som er opptjent etter skjæringstidspunktet, eller avkastning og inntekt fra disse, ikke skal tas med i delingen etter ekteskapsloven §§ 57 og 58. Man fryser da verdiene på skjæringstidspunktet og fordeler da verdiene utfra om midlene er felleseie, særeie, skjevdelingsmidler eller andre midler som kan holdes utenfor delingen, og trekker fra gjeld etter ekteskapsloven § 58 på dette gitte tidspunkt i den grad midlene ikke holdes utenfor deling. Dersom en felleseiegjenstand selges på skiftet, vil det dermed være nettoverdien på skjæringstidspunktet som deles. Den som eier gjenstanden, vil således alene få utbetalt en eventuell verdistigning eller ta ulempen av et verditap etter skjæringstidspunktet. Eiendeler som ikke skal overtas av en av ektefellene, kan hver av dem kreve solgt. Unntak fra dette er hvis den ene ektefellen har rett til å få en gjenstand utlagt til seg på skifte (overta tingen), da vil det normalt være utlodningstidspunktet, som blir tidspunktet for verdsettelsen (se nedenfor).

Rettsvirkningen av skjæringstidspunktet fremkommer også av ekteskapsloven § 60 annet og tredje ledd, som innebærer at også avkastning og gjeld som er oppnådd eller pådratt etter skjæringstidspunktet, ikke skal medtas under skiftet:

”Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til”.

Av samme grunn følger av ekteskapsloven § 72 annet punktum at det ikke kan tas dekning i eiendeler som skal deles for gjeld som er pådratt etter skjæringstidspunktet etter ekteskapsloven § 60:

Ӥ 72. Kreditorenes dekningsrett.

Det har ingen virkning for kreditorenes adgang til å inndrive sitt krav mot en ektefelle at det skal skje en deling av ektefellenes formue. Det kan likevel ikke tas utlegg i eiendeler som skal deles, til dekning av gjeld som en ektefelle har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i § 60”.

For noen ektefeller vil det være en fordel å få etablert et skjæringstidspunkt så tidlig eller så sent som mulig, for å få redusert eller økt delingsgrunnlaget. Det tidligste skjæringstidspunkt vil normalt være, da ”samlivet ble brutt,” og ofte vil det være uenighet om når dette skjedde. Den ene ektefelle kan mene at samlivet ble brutt lenge før man flyttet ut.

I Rt. 1978 s. 1327 har Høyesterett uttalt at et samlivsbrudd må være markert « ved en klar atskillelse. Som regel vil dette skje ved fraflytting.» Dersom ektefellene fortsetter å bo sammen etter at de definitivt har bestemt seg for å gå fra hverandre, og kanskje også har gjennomført forliksmegling, vil normalt ikke samlivet være brutt i lovens forstand.