Krav om husleie etter samlivsbrudd

Den ektefelle som flytter ut, kan kreve husleie av den som blir boende i ektefellenes felles bolig, og kan kreve markedsleie – dersom den utflyttende ektefelle eier hele eller deler av boligen, jf. ekteskapsloven § 68 annet ledd.

Det er viktig å huske på at markedsleie kun gis fra det er krevd, slik at krav om markedsleie ikke har tilbakevirkende kraft fra før kravet ble fremsatt.

Opprinnelig var ekteskapsloven § 68 annet ledd hjemmel for vederlag dersom den ene ektefellen fikk bruksrett til bolig etter ekteskapsloven § 68 første ledd, men er i dag i teori og praksis blitt oppfattet som en selvstendig hjemmel til å kreve markedsleie av en ektefelle som blir boende i tidligere felles bolig for den ektefelle som eier boligen, herunder for den som eier en sameieandel av felles bolig.

”§ 68. Bruksrett til bolig. Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som helt eller delvis blir overtatt av den andre ektefellen. Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Det kan bestemmes at bruksretten skal være tidsbegrenset. Bruksretten faller bort når hensynet til ektefellen eller barnas behov ikke lenger gjør bruksrett rimelig.

Den ektefellen som eier boligen, kan kreve vanlig markedsleie. Er boligen sameie mellom ektefellene, nedsettes leien forholdsmessig. Leien løper fra det tidspunktet det blir satt fram krav om det».

Markedsleien skal justeres ned forholdsmessig i henhold til sameieandel, slik at dersom dere eier boligen med en halvpart hver, kan det kun kreves 50% av markedsleien, jf. NOU 1987:30 s. 140:

”Når den ene gis bruksrett til den tidligere felles bolig, oppstår spørsmålet om det skal betales leie eller vederlag for bruken, og hvordan utgiftene og omkostningene ved boligen skal fordeles. Som utgangspunkt vil det være boligens eier som må dekke de utgifter som påløper, herunder betale renter og avdrag. Dette er forpliktelser som med de regler om skjæringstidspunktet som er foreslått i § 12-4, er delingen uvedkommende. Den bruksberettigede må derimot betale vanlig markedsleie for bruken, jfr. annet ledd. Dette er i samsvar med den praksis som har utviklet seg med utgangspunkt i Høyesterettsdommen i Rt-1977-1143. Utvalget finner ikke grunn til å endre rettstilstanden her. At leie skal betales til eierektefellen også før deling er gjennomført, er bl.a. en konsekvens av at avkastning av aktiva som er gjenstand for deling, i sin helhet tilfaller eierektefellen, jfr. utkastet § 12-4 annet ledd. Dette betyr at hvor det er eierektefellen som under oppgjøret bor i den tidligere felles bolig, skal dette skje vederlagsfritt. Man skal ikke betale noe for å bruke sine egne ting. Hvis boligen eies av ektefellene i fellesskap, blir konsekvensen at leien nedsettes forholdsmessig. Leie skal da bare betales for bruken av den annens del”.

Bestemmelsen gjelder normalt ikke hvis den andre ektefelle har rett til å overta boligen etter ekteskapsloven § 66, slik at man trolig ikke kan kreve markedsleie dersom man eier mindre enn 25% av boligen.