Midlertidige avgjørelser

Dersom den ene ektefelle forsøker å unndra midler fra delingen, og unndragelsen medfører fare for at det blir vanskelig å få oppfyllelse for de rettigheter ektefellen har krav på etter ekteskapsloven, så kan det etter ekteskapsloven § 91 kreves midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34.

”§ 91. Midlertidig forføyning for å sikre en ektefelles rettigheter ved delingsoppgjøret.

Er det etter at separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, grunn til å frykte at en ektefelle vil unndra eiendeler fra delingen eller på annen måte gjøre det vanskelig å oppfylle den andre ektefellens rettigheter etter kapitlene 12 til 14, kan vedkommende ektefelle kreve midlertidig forføyning etter tvisteloven kapittel 32 og 34. Når det er åpnet offentlig skifte, treffer den tingrett som skifter boet avgjørelsen, jf skifteloven § 57”.

Kxravene til midlertidig forføyning etter tvisteloven må også være oppfylt, og det må således både foreligge et hovedkrav om deling som kan føre frem, og sikringsgrunn. Det må dermed foreligge sikringsgrunn for midlertidig forføyning etter tvisteloven § 34-1 første ledd bokstav b), jf. tvisteloven § 32-1 tredje ledd, ved at man må forby den andre ektefellen og råde over formuesgjenstander ”for å avverge en vesentlig skade eller ulempe”.

Videre kan det etter ekteskapsloven § 92 fattes Midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett, bidrag, herunder besøksforbud m v.:

”§ 92. Midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett, bidrag m v.

Etter begjæring av en ektefelle kan retten ved kjennelse treffe midlertidig avgjørelse om separasjon, rett til bidrag eller bruksrett til bolig eller vanlig innbo i det felles hjemmet. Før separasjon er krevd eller søksmål om skilsmisse er reist, kan midlertidig avgjørelse bare treffes dersom særlige grunner taler for det. Når ikke annet er bestemt, gjelder en midlertidig avgjørelse fram til spørsmålet om separasjon, bidrag eller bruksrett er rettskraftig avgjort.

Når særlige grunner tilsier det, kan retten ved kjennelse forby en ektefelle å komme til den eiendommen eller boligen der den andre ektefellen oppholder seg.

Bruksrett på grunnlag av midlertidig avgjørelse etter denne paragrafen har rettsvern også overfor den som i god tro erverver boligen eller innboet”.

Saksbehandlingen følger tvistelovens regler, men en midlertidig avgjørelse skal behandles av den rett som har et hovedkrav til behandling, dersom det allerede er reist søksmål etter ekteskapsloven, jf. ekteskapsloven § 93:

”§ 93. Saksbehandlingen ved krav om midlertidig avgjørelse om separasjon, bruksrett, bidrag m v.

Dersom det pågår sak om kravet eller sak for domstolene etter kapittel 5, treffes midlertidig avgjørelse etter § 92 av den retten som behandler saken. Ellers kan slik avgjørelse treffes av tingretten på det stedet der motparten bor eller oppholder seg, eller i påtrengende tilfeller av retten på det stedet der boligen eller innboet finnes.

Hvis det ikke trengs avgjørelse straks, skal retten så vidt mulig gi den andre ektefellen adgang til å uttale seg før avgjørelsen blir truffet. Avgjørelsen kan treffes uten at det er foretatt mekling etter ekteskapslovens regler. Retten skal i kjennelsen fastsette en frist for å reise søksmål. Går fristen ut uten at den er forlenget, faller avgjørelsen bort. Den midlertidige avgjørelsen kan settes i verk straks.

Dersom nye opplysninger eller endrete forhold gjør det rimelig, kan en midlertidig avgjørelse endres etter reglene i denne paragrafen”.