Rådighet over innbo mv.

Bestemmelsen i ekteskapsloven § 33 oppstiller krav om samtykke til disposisjoner over løsøre som anses som vanlig innbo i det felles hjem og over gjenstander som tjener til barnas personlige bruk.

”§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v. En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna. Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende”.

Dersom ektefellen ikke gir samtykke eller samtykke ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen tilsvarende som etter ekteskapsloven § 32 annet ledd kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Avgjørelsen treffes ved kjennelse.

Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Om det er rimelig å nekte, vil bero på blant annet formålet med salget (kreditordekning) mv., og hva slags innbo som det disponeres over, og hvordan familiens stilling blir etter salget. Utgangspunktet er likevel at ektefellen har rett til å nekte.

I NOU 1987:30 s. 106 er det sagt følgende om hva som er vanlig innbo:

”Uttrykket « vanlig » innbo innebærer en innsnevring av ordlyden i forhold til gjeldende lov, som omfatter alt innbo. Hva eierektefellen kan overdra uten å innhente samtykke beror på en konkret skjønnsmessig vurdering. Momenter her vil være ektefellenes økonomiske situasjon og stilling for øvrig. Utenfor samtykkekravet faller f.eks. disposisjoner over verdifulle antikviteter, malerier m.v. Slike gjenstander vil ofte være anskaffet som kapitalplasseringer. Den annen ektefelle kan ikke ha noe berettiget krav på at gjenstandene i slike tilfelle forblir i det felles hjem. Begrepet « det felles hjem » må avgrenses på samme måte som formuleringen « felles bolig » i § 7-1. Innbo i fritidseiendom vil derfor som hovedregel falle utenfor rammen av § 7-2”.

Gjenstander som er bestemt til bruk for barna vil typisk være barneklær, leker og lekeapparater mv., men vil være en konkret vurdering om formålet med gjenstanden i det vesentlige er å tilgodese barna.

Ektefellen kan innen seks måneder kreve transaksjonen omstøtt etter ekteskapsloven § 35 gjennom å ta ut søksmål for tingretten. Imidlertid vil kjøper kunne ha ervervet rett til gjenstandene, dersom han var i aktsom god tro og ikke burde ha kjent til at ektefellen ikke hadde rett til å selge gjenstandene. Mens felles bolig er beskyttet mot godtroerverv, har ikke transaksjoner om felles innbo tilsvarende beskyttelse mot en godtroende erverver. Dersom kjøper burde ha skjønt at innboet er fra partenes felles innbo, kan transaksjonen imidlertid bli omstøtt ved dom.