Spesielle verneting

Et spesielt verneting er verneting som kan velges av saksøker, uavhengig av saksøktes alminnelige verneting, og som følger tvistegjenstanden ut fra f.eks. en fast eiendom som det tvistes om ligger, eller hvor en kontrakt er inngått i en kontrakttvist mv. Et norsk rettssubjekt kan alltid saksøkes ved sitt alminnelige verneting, slik at de spesielle vernetingsreglene vil supplere det alminnelige verneting, og gi saksøker et alternativ til det alminnelige verneting.

Hva som regnes som spesielle verneting er regulert i tvisteloven § 4-5:

”§ 4-5. Verneting som kan velges av saksøkeren

(1) Fast eiendom: Søksmål som gjelder fast eiendom, kan anlegges i den rettskrets hvor eiendommen ligger. Ligger eiendommen i flere rettskretser, kan søksmål anlegges i en av disse. Det samme gjelder hvis søksmålet gjelder flere tilstøtende faste eiendommer som ligger i ulike rettskretser.

(2) Kontraktsforhold: Søksmål om kontraktsforhold kan anlegges på det sted hvor den forpliktelsen som ligger til grunn for søksmålet, er oppfylt eller skal oppfylles. Dette gjelder ikke for pengekrav hvis saksøkte har alminnelig verneting i Norge etter § 4-4.

(3) Erstatning utenfor kontraktsforhold: Søksmål om erstatning og oppreisning utenfor kontraktsforhold, og søksmål mot forsikringsgiver om dekning for slik skade, kan anlegges på det sted skaden oppstod, eller der virkningen inntraff eller vil kunne inntre. Har virkningen inntruffet på flere steder, kan søksmålet anlegges der hovedtyngden av virkningen har inntruffet.

(4) Arbeidsforhold: Søksmål fra arbeidstaker mot arbeidsgiver om krav som reiser seg av individuelle arbeidsforhold, kan anlegges på arbeidsstedet eller det sted arbeidstakeren vanligvis utfører sitt arbeid. Er det ikke noe slikt sted, kan søksmål anlegges på det forretningssted arbeidstakeren ble ansatt fra.

(5) Sjøfartsforhold: Søksmål som springer ut av sjøfartsforhold, kan anlegges i den rettskrets hvor skipet har hjemsted. Er det tatt arrest i skipet, kan søksmål om det pengekrav arresten sikrer, anlegges der arrest er tatt. Tilsvarende gjelder der skipet er frigitt eller arrest avverget ved sikkerhetsstillelse. Søksmål mot skipsføreren etter sjøloven § 73 og søksmål mot skipsfører eller mannskap om forpliktelser som er pådradd i tjenesten, kan reises i den rettskrets hvor skipet ligger i havn når stevningen forkynnes.

(6) Arveforhold: Søksmål mot arvinger kan anlegges der avdøde sist hadde alminnelig verneting. Dette gjelder ikke hvis boet er under offentlig skifte, hvis skiftet er avsluttet, eller det har gått mer enn 6 måneder fra dødsfallet.

(7) Forbrukerforhold: En forbruker som har inngått avtale med en næringsdrivende om varer eller tjenester til personlig bruk, kan anlegge sak mot den næringsdrivende ved sitt alminnelige verneting. Dette gjelder ikke hvis forbrukeren personlig har møtt opp og inngått avtalen på den næringsdrivendes faste forretningssted.

(8) Saker mot staten og fylkeskommuner: Søksmål mot staten kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting. Søksmål mot fylkeskommuner kan anlegges ved den domstol i fylket der saksøkeren har sitt alminnelige verneting.

(9) Saker mot forsikringsselskaper: Søksmål mot forsikringsselskaper om forsikringsutbetaling kan anlegges ved saksøkerens alminnelige verneting.

De spesielle vernetingsreglene i tvisteloven § 4-5 er forklart nærmere i Ot.prp.nr.51 (2004-2005) s. 375 og s. 376:

”Første ledd gjelder fast eiendom. Bestemmelsen gjelder generelt for fast eiendoms rettsforhold. Det vil si at den omfatter blant annet alle de tilfeller som nå omfattes av tvistemålsloven §§ 22, 23 og 23 a. I tillegg vil den særlig omfatte saker om forvaltningsvedtak om fast eiendom, enten det gjelder rådighetsreguleringer eller tillatelser til utnytting eller overføring av eiendommen. Om bakgrunnen for forslaget vises til 12.2. Passusen « som gjelder fast eiendom » i bestemmelsens første punktum samt forholdet til Luganokonvensjonens regler om fast eiendoms verneting i konvensjonen artikkel 16, er ellers omtalt i utredningen s. 695-96. Annet ledd viderefører reglene om oppfyllelsesverneting som følger av tvistemålsloven §25. Bestemmelsen er hovedsakelig resultat av Norges traktatforpliktelser etter Luganokonvensjonen artikkel 5 første ledd. Utvalget drøfter forholdet til Luganokonvensjonen artikkel 5 første ledd og øvrige tolkingsspørsmål i utredningen s. 696-97. Tredje ledd er i det vesentlige en videreføring av reglene om erstatningsverneting i tvistemålsloven §29. Bestemmelsen er av pedagogiske grunner forenklet vesentlig, og til en viss grad tilpasset Luganokonvensjonen artikkel 5 tredje ledd. Forholdet til Luganokovensjonen og tolkningen av uttrykket « det sted skaden oppsto eller der virkningen inntraff, eller vil kunne inntre » er kommentert nærmere i utredningen s. 697. Fjerde ledd om arbeidsverneting viderefører i stor grad gjeldende tvistemålslov §28. Bestemmelsen er utformet på linje med bestemmelsen om arbeidsverneting i Luganokonvensjonen artikkel 5 første ledd. Bestemmelsens anvendelsesområde, forholdet til arbeidsgiverens søksmålsadgang etter lovforslaget §4-5 annet ledd og forholdet til Luganokonvensjonen er omtalt nærmere i utredningen s. 697.

Femte ledd om verneting i sjøfartsforhold tar sitt utgangspunkt i tvistemålsloven §31. Under høringen har det framkommet enkelte innvendinger mot bestemmelsen. Likeartede innvendinger ble reist allerede under utvalgets arbeid. Dette er kommentert i utredningen s. 697-98. Der er også forholdet til Luganokonvensjonen artikkel 5 sjuende ledd om valgfritt verneting i saker om bergelønn kommentert. Er det alt i alt mer praktisk at søksmålet behandles ved et annet verneting enn der det er reist i henhold til femte ledd, kan det overføres til en annen domstol etter reglene i §4-7 annet ledd jf domstolloven §38. Sjette ledd om verneting i arveforhold viderefører tvistemålsloven §30 i moderne språkdrakt. Det er ikke ment å foreta realitetsendringer i forhold til gjeldende rett. Dermed videreføres også fristen på seks måneder etter tvistemålsloven §30. Blir boet skiftet privat, må det kreves klare holdepunkter for at skiftet er avsluttet dersom verneting etter sjette ledd skal være utelukket før seks måneder er gått. Hvis boet er under offentlig skifte, må et søksmål mot arvingene reises mot dødsboet, og det er skifteloven §8 som avgjør hvilken tingrett som dette hører under. Vanligvis vil imidlertid skifteloven §8 føre til samme løsning som bestemmelsen i sjette ledd. Sjuende ledd gjelder verneting i forbrukersaker. Bestemmelsen utvider forbrukerens adgang til å reise sak ved hjemtinget sitt. Bestemmelsen er omtalt i 12.4 ovenfor. Der er det forutsatt at forbrukerbegrepet skal være det samme som i forbrukerkjøpsloven §1 tredje ledd. Dette vil stemme overens med forbrukerbegrepet i Luganokonvensjonen artikkel 13 slik denne er tolket i rettspraksis. I utredningen s. 698 omtales forholdet til Luganokonvensjonen artikkel 13 og 14, derunder konvensjonens avgrensning i artikkel 13 mot transportkontrakter og forholdet til bestemmelsen her. Sjuende ledd omfatter imidlertid også transportkontrakter i samme utstrekning som andre forbrukerkontrakter. Åttende ledd utvider saksøkerens adgang til å saksøke staten og fylkeskommuner ved saksøkerens alminnelige verneting (hjemtinget). Bestemmelsen er omtalt ovenfor i 12.3. Niende ledd gjelder saker mot forsikringsselskaper og er ny i forhold til tvistemålslovens vernetingsregler. Bestemmelsen og forholdet til Luganokonvensjonen artikkel 12 A, er kommentert nærmere i utredningen s. 688-89 og på s. 699”.