Søksmålsbetingelsene
Søksmålsbetingelser kalles gjerne prosessforutsetninger, og er de rettslige forutsetninger som må være til stede for å ta ut og ellers føre sivile søksmål for retten. Prosessforutsetninger er betingelser som må være oppfylt for at retten skal kunne fremme en sak til realitetsbehandling.
Alle prosessforutsetninger må være oppfylt for at saken skal fremmes eller fortsette. Søksmålsbetingelsene må være til stede på ethvert trinn av saken, også ved anke og ellers til enhver tid inntil saken er avgjort. Hvis en prosessforutsetning ikke forelå ved saksanlegget, men senere har inntrådt før retten har rukket å avvise saken, er det antatt at søksmålet likevel vil fortsette, jf. Rt 1963 s 779, Rt 1994 s 1170 og Rt 1996 s 855
Dersom noen av søksmålsbetingelsene (prosessforutsetningene) faller bort underveis i saken vil søksmålet måtte avvises eller heves. Ny tvistelov benytter terminologien søksmålsbetingelser, i stedet for prosessforutsetninger, men begge begreper brukes om det samme.
Søksmålsbetingelsene kan oppstilles som følgende liste:
1. Partsevne (krav om enten å være en fysisk person eller sammenslutning som kan opptre som part for domstolene i den aktuelle tvist)
2. Prosessdyktighet (krav om å være myndig både aldersmessig og mentalt og i stand til å inneha prosessuell handleevne)
3. Rettslig interesse (saksøker må ha en aktuell rettslig interesse i å få avgjort tvisten gjennom å ha tilstrekkelig sterk og aktuell tilknytning til søksmålsgjenstanden, hvor medhold i påstanden må utgjøre en praktisk forskjell for ham av en viss betydning på søksmålstidspunktet)
4. Ikke litispendens (Krav om at søksmålet ikke kan versere samtidig ved annen norsk eller utenlandsk domstol)
5. Stedlig kompetanse (Krav om at søksmålet er reist mot saksøkte for riktig verneting). I dag får dette vilkåret liten praktisk betydning, da en sak normalt skal overføres til riktig verneting fremfor å bli avvist, med mindre det er et utenlandsk verneting, jf. tvisteloven § 4-7.
6. Saklig kompetanse (søksmål kan ikke være avskåret pga. at saken hører inn under trygderetten, krav om forliksrådsbehandling mv.). Dersom sak som måtte inn for forliksrådet feilaktig tas ut for tingretten i dag, følger det av tvisteloven § 4-2 at saken skal henvises til riktig forliksråd, og stevningen skal anses som en forliksklage.
7. Prosessuell søksmålsfrist etter særlovgivning må ikke være oversittet (f.eks. aksjeloven § 5-23 og allmennaksjeloven § 5-2). Materielle frister som foreldelsesreglene medfører ikke avvisning, men frifinnelse.
8. Voldgift må ikke være avtalt.
9. Stevningen må oppfylle lovens krav.
10. Det må være betalt omkostninger og sikkerhetsstillelse, i de sakstyper der loven krever forskuddsbetalt.