Absolutte og (relative) prosessforutsetninger

Man må skille mellom absolutte og relative prosessforutsetninger. Absolutte prosessforutsetninger er prosessforutsetninger som skal lede til avvisning uansett om de påberopt eller ikke, hvilket betyr at retten skal våke over disse ex officio. Absolutte prosessforutsetninger er f.eks. saklig kompetanse, prosessuell søksmålsfrist, partsevne, prosessdyktighet og rettslig interesse. Domstolen kan og skal ta stilling til absolutte prosessforutsetninger av eget tiltak (ex officio), slik at man ikke behøver å nedlegge påstand om avvisning i slike tilfeller. Det påhviler imidlertid ofte partene å gjøre retten oppmerksom på at en absolutt prosessforutsetning ikke foreligger.

Relative prosessforutsetninger er prosessforutsetninger som retten bare skal ta stilling til når de påberopes av saksøkte. De relative prosessforutsetninger kan ofte rettes, slik som feil verneting. Relative prosessforutsetninger må påpekes så tidlig som mulig for at de skal komme i betraktning, jf. tvisteloven § 9-6 annet ledd:

”En part må sette fram innsigelser mot prosesshandlinger så snart parten har mulighet for det. Settes innsigelsen fram senere, kan den bare gjøres gjeldende hvis parten ikke var kjent med at det var grunnlag for å gjøre innsigelse, og det vil være urimelig om den ikke kan påberopes”.

Konsekvensene av at en absolutt forutsetning ikke er til stede, er at saken vil avvises. Hvis saken avvises, vil retten ikke ta stilling til realiteten i saken (anførsler og påstander). Saksøker må da dekke omkostningene til saksøkte. Avvisning avsies ved kjennelse og ikke dom. Foreldelse er ikke en prosessforutsetning. Dersom det reises søksmål om et krav som er foreldet, vil retten måtte avsi frifinnelsesdom, og ikke avvise saken.

Dersom alle prosessforutsetninger er oppfylt, vil saken kunne tas under realitetsbehandling. Dersom prosessforutsetninger ikke er oppfylt, skal saken avvises, med mindre de kan rettes.

Relative prosessforutsetninger kan normalt rettes, og retten kan fastsette frist for retting etter tvisteloven § 16-5. Ved søksmål for feil verneting skal saken i dag overføres til riktig verneting etter tvisteloven § 4-7, slik at feil verneting i praksis ikke vil medføre avvisning, med mindre riktig verneting er i utlandet.

Avvisningsspørsmålet skal avgjøres så fort som mulig, men kan utsettes til hovedforhandling dersom det må prosederes over spørsmålet, jf. tvisteloven § 9-6 (3):

”Avgjørelser om saksbehandlingen, herunder om saken skal avvises eller heves, skal treffes så tidlig som mulig under saksforberedelsen. Dersom sammenhengen med de krav som skal avgjøres i saken, eller andre forhold tilsier det, kan saksbehandlingsspørsmålet behandles og avgjøres som ledd i hovedforhandlingen. Er det klart grunnlag for det, kan retten frifinne saksøkte uten å ta stilling til et tvilsomt spørsmål om avvisning”.