Sameie gjennom sammenblanding av økonomi

Sameie kan også oppstå ved sammenblanding av økonomien, dersom det er umulig å fastslå hvem som reelt sett har stått for ervervet av fast eiendom eller den enkelte gjenstand. Samboere med fellesøkonomi, vil etter hvert kunne få problemer med å avgjøre hvem som eier hva at sammenblandingssameie kunne oppstå, fordi økonomien er så sammenfiltrert at det er umulig å skille ut hvem ektefellene eller samboerne som har bidratt med hva. De tingene ektefellene eller samboerne har gått til anskaffelse av, kan begge ha bidratt til ved at de har et økonomisk fellesskap. Dette gjelder for eksempel i de tilfeller hvor den ene har betalt for de daglige utgifter, mens den andre har nedbetalt boliglån eller lignende. Hvis den ene samboer ikke sitter igjen med eiendomsretten til andre ting, og det sannsynliggjøres at det er bidratt økonomisk overfor den annen samboer, kan man ved langvarige samliv med dyp integrasjon av økonomi og innrettelse anse sameie som etablert gjennom sammenblanding av økonomien. Et opplagt eksempel er to samboere, hvor den ene betjener de løpende utgifter som mat, klær, reiser, barneting osv, mens den andre betjener løpende lån og avdrag på den felles bolig. Dersom hjemmelen for eiendommen står på den som sitter med lånet, vil det være urimelig at den som har sørget for at lånet kan betjenes gjennom å betale andre utgifter, skal sitte igjen uten rettigheter til den felles bolig. Et sammenblandingssameie behøver ikke omfatte alt det de to eier. Dersom en av samboerne skulle dø, går andelen videre til dennes arvinger.

I LG 2009 s. 42055 (Gulating lagmannsrett) ble det sagt følgende om momenter ved sameie gjennom sammenblanding av økonomi:

”Et slikt rettstiftende element kan for eksempel være at partenes økonomi har vært så sammenfiltret at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at de enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at det ikke lar seg gjøre å fastslå hvem som eier hva, eller at de etter en konkret vurdering må sies å tilhøre partene i fellesskap. Det kreves etter gjeldende rett « atskillig » for at eiendeler som er brakt inn i samlivet av den ene kan bli sameie gjennom arbeidsinnsats, påkostninger og eller nedbetaling av lån. Sameieløsning er ikke utelukket, men generelt kan det sies at jo mindre felleskap det har vært rundt selve anskaffelsen, dess større må bidraget være for å bli medeier, se Sverdrup: Stiftelse av sameie i ekteskap og ugift samliv side 179. For eiendeler som er ervervet under samlivet vil en sameieløsning måtte bero på om de enkelte eiendeler ut fra en konkret helhetsvurdering er innbrakt på en slik måte at man kan si at de er innbrakt av partene i felleskap, og ikke av den ene alene, se bl a avgjørelse inntatt i Rt-1984-497 på side 502-503. Disse grunnprinsippene for stiftelsesvurderingen i forhold til sameie, er i utgangspunktet de samme hva enten det handler om ugift samliv eller ekteskap. Det er den som påstår med eiendomsrett som har bevisbyrden for medervervet”.