Rettigheter ved død

Husstandsfellesskapsloven § 2 gir gjenlevende samboer rett til å overta boligeiendom, aksjeandel til aksjeleilighet, rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo mv. Rett til leierett følger husleielovens regler, jf. nedenfor om husleieloven § 8-2.

”§ 2. Dersom et av husstandsmedlemmene dør, kan gjenlevende, når særlige grunner taler for det, i forhold til avdødes arvinger få følgende rettigheter til husstandsmedlemmenes felles hjem: 1. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhørte den avdøde, og som retten til felles bolig er knyttet til, eller

2. rett til å overta boligeiendom eller til å tre inn i andel av boligeiendom som tilhørte den avdøde og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, og

3. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.

Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første ledd gis til én eller til flere sammen. Arvingenes rett til å få utlagt rettighetene til dekning av gjeld innebærer ingen innskrenkning i gjenlevendes rett etter reglene i denne paragrafen. Om oppgjør, skiftetakst og verdsettelsestidspunktet gjelder skifteloven §§ 65, 66 annet punktum og 125 tilsvarende.

Om gjenlevendes rett til å tre inn i leieforhold til felles bolig gjelder bestemmelsene i husleieloven.

Blir boet skiftet offentlig, avgjør tingretten om gjenlevende skal få rettigheter etter første eller annet ledd”.

En nærmere gjennomgang av bestemmelsen og vilkåret særlige grunner er gitt i forarbeidene Ot.prp.nr.52 (1990-1991) s. 22 og 23:

”Paragrafen regulerer spørsmålet om rett til felles bolig og innbo når et husstandsmedlem dør. Bestemmelsen svarer med enkelte mindre endringer til Husstandsfellesskapsutvalgets utkast til § 2. Første ledd fastslår et grunnleggende vilkår for at et gjenlevende husstandsmedlem vil kunne få de rettigheter som blir angitt senere; nemlig at « særlige grunner taler for det ». Dette er det samme krav som skifteloven § 63 stiller opp for gjenlevende ektefelle når det har vært særeie. Vurderingen av om det foreligger særlige grunner, vil måtte foretas på grunnlag av en avveining av behovene og interessene hos de gjenlevende husstandsmedlemmer og det avdøde husstandsmedlems arvinger. Et sentralt moment i en slik vurdering vil også være eventuelle barns behov. Omsorg for barn kan derfor være en omstendighet som kan begrunne overtakelsesrett til bolig og innbo for et gjenlevende husstandsmedlem. Andre momenter i en slik avveining kan være samlivets varighet og om boligen er bygget opp i fellesskap og til felles bruk av husstandsmedlemmene. Det er også naturlig å legge vekt på om gjenlevende husstandsmedlem har solgt sin egen bolig for å etablere seg i husstandsfellesskapet. Videre må en se hen til gjenlevende husstandsmedlemmers helsetilstand, alder og konkrete muligheter for å skaffe seg annen bolig. På samme måte vil det være naturlig på den annen side å vurdere den tilknytning til og det behov som eventuelle arvinger etter det avdøde husstandsmedlem måtte ha for å overta avdødes bolig. Det vil f.eks. være naturlig å legge vekt på om boligen er et familiested hvor slekten har lagt ned investeringer og arbeid. Som nevnt i punkt 6.3.3, vil også det forhold at gjenlevende eventuelt ikke har vært sameier i eiendommen, være et moment som må tas i betraktning. Eventuelle avtaler som måtte vært inngått mellom avdøde og andre husstandsmedlemmer, vil også være et moment i den helhetsvurdering som skal foretas, jf nærmere under kommentarene til § 4. Det følger av begrepet « særlige grunner » at det må foreligge spesielle hensyn som tilsier en prioritering av ett eller flere husstandsmedlemmer fremfor avdødes arvinger. Kravet vil innebære at f.eks. medlemmer av et bokollektiv vanskeligere vil nå fram med krav etter paragrafen enn f.eks. en gjenlevende samboer med barn. De rettigheter som et gjenlevende husstandsmedlem kan oppnå, er oppregnet i nr 1 til 3 i første ledd. Rettighetene svarer i utgangspunktet til dem som gjelder for gjenlevende ektefelle når det har vært særeie”.

Gjenlevende samboer som oppfyller vilkårene i husstandsfellesskapsloven § 1, vil også kunne ved leietakers død kunne overta leieavtalen i et husleieforhold etter husleieloven § 8-2 c:

”§ 8-2. Leierens død

Dør leieren av bolig, har følgende personer rett til å tre inn i leieavtalen: a) ektefelle som bor i boligen,

b) leierens slektninger i rett nedstigende linje som hadde felles husstand med leieren i de siste seks måneder før dødsfallet, og

c) andre som ved dødsfallet hadde felles husstand med leieren, forutsatt at de fyller vilkårene i lov av 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører § 1.

Gjenlevende ektefelle har fortrinnsrett til å tre inn i avtalen. De øvrige berettigede har innbyrdes lik rett til å tre inn.

Sier utleieren opp leieavtalen etter dødsfallet, må de som ønsker å nytte sin rett etter første ledd, sende skriftlig melding om det til utleieren innen én måned regnet fra den dagen de har mottatt skriftlig melding om oppsigelsen, med opplysning om fristen for å gjøre rettigheten gjeldende og om at melding om inntreden skal være skriftlig. Sender den berettigede slik melding, regnes det som en protest mot oppsigelsen etter bestemmelsene i § 9-8. Utleieren plikter ikke å sende melding til husstandsmedlemmer som nevnt i første ledd bokstav c med mindre utleieren har godkjent dem etter reglene i § 7-1.

Sier dødsboet opp leieavtalen, må de som ønsker å nytte sin rett etter første ledd, sende melding om det til utleieren innen én måned regnet fra den dagen utleieren mottok dødsboets oppsigelse”.