Rente

Renter er en betegnelse på den godtgjørelsen som gis for disposisjonsrett til kapital. Rente beregnes ofte i prosent per år. Renter kan teoretisk sett tjene til forskjellige formål, og ha flere funksjoner. For det første kan rentene innebære en slags ”risikopremie” hvor rentens nivå avhenger av debitors sikkerhetsstillelse og hans vilje og evne til å gjøre opp for seg. I praksis er lånerenten høyere for lån med dårlig sikkerhet. For det andre vil renter gi et vederlag for lån av penger. Debitor låner penger av kreditor, og som slags leie for å ha pengene betaler debitor renter. For det tredje kan rentene gi kreditor kompensasjon for fall i pengeverdien i den perioden pengene disponeres av debitor.

I dagens samfunn er tid penger, slik at kapital kan plasseres på en måte som gjør at den gir avkastning i form av renter og eventuelt også rentesrenter. Det er derfor en naturlig følge av dette at det koster penger å låne penger, hvis ikke vil kreditor tape renteinntekter som han får ved å la pengene stå på for eksempel en høyrentesparekonto

Tradisjonelt har det i norsk juridisk teori vært hevdet at det gjelder et særlig hjemmelskrav for renter. Det har vært hevdet at denne renteplikten må ha hjemmel i lov, avtale eller sedvane. I Rt. 2002 s. 71 uttaler imidlertid Høyesterett at det ikke er ”grunnlag for å opprettholde den tradisjonelle lære om at renter krever særskilt hjemmel”. Saken gjaldt spørsmålet om tilkjennelse av rentekompensasjon for tiden før forsinkelsesrenter starter å løpe etter påkravsregelen i forsinkelsesrenteloven § 2. Kravene i saken var erstatningskrav og krav på tilbakebetaling av vederlag ved hevning av kontrakt. Det uttales i dommen at «det nok i dag er en allmenn oppfatning, også utenfor kommersielle forhold, at rådighet over penger og annen likviditet har en pris, og at det derfor i økende grad både kreves renter av pengefordringer, og erkjennes at renter må betales».

Det kan sondres mellom to forskjellige former for rente; kredittrenter ”frivillig” kreditt, og forsinkelsesrenter ”ufrivillig” kreditt. Kredittrenter er de ordinære renter som løper inntil fordringen forfaller. Forsinkelsesrenter er en form for strafferente. Denne renten belastes skyldneren etter forfall, dvs. når skyldneren misligholder betalingsforpliktelsen. Forsinkelsesrentene skal virke preventiv og er derfor ganske høye.

Rentesrente er rente på opptjente, men ikke utbetalte renter; for eksempel kan man tenke seg at der står 1 000 kr banken i ett år til 7 % rente og vokser til 1070 kr ved første årsskifte. Året etterpå er beløpet igjen vokst med 7 % og er ikke kr 1140, men 1144,90 fordi renten tilfaller også forrige års rente. Dette innebærer at sparing kan gi god utbetaling ved høy innskuddsrente, så lenge den ikke spises opp av skatt og inflasjon.