Problemstillinger ved transport
Ved overdragelse av pengekrav er det særlig to problemstillinger som volder problemer:
1. Om skyldneren (cessus) etter overdragelsen har rett til å gjøre gjeldende innsigelser fra det underligende rettsforhold overfor cesjonaren (den nye kreditor som har fått transportert kravet), herunder skyldnerens rett til å motregne egne krav fra rettsforholdet overfor cesjonaren.
2. Om cesjonaren kan vinne rett overfor andre cesjonarer (tredjemann) som hevder å ha rett etter gjeldsbrevet.
Hvis den nye cesjonaren kan se bort fra debitors innsigelser eller tredjemanns krav etter gjeldsbrevet, ekstingverer han deres innsigelser/krav dersom cesjonaren er i god tro
Her vil det være avgjørende for eventuell ekstinksjon om gjeldsbrevet er et vanlig gjeldsbrev eller omsetningsgjeldsbrev, idet cesjonaren ikke kan ekstingvere skyldnerens innsigelser ved vanlige gjeldsbrev, og det vil være den cesjonar som først gir melding til skyldneren som vil vinne rett ved dobbelttransport (dobbeltsukksesjon), jf. gjeldsbrevloven § 29. Ved omsetningsgjeldsbrev vil cesjonaren stå i en betydelig sterkere stilling i forhold til å kunne ekstingvere innsigelser fra debitor cessus eller en annen cesjonar som gjør gjeldende rettigheter etter gjeldsbrevet. I tillegg er det ofte knyttet problemer til reglene om kreditorlegitimasjon ved cesjon, kreditorskiftets betydning for betalingssted, samt spørsmålet om skyldnerens plikter og ansvar i forbindelse med bekreftelse av fordringstransport.
I en tingrettsdom fra Sunnfjord tingrett publisert i RG 2003 s. 309 ble det gitt en oppsummerende gjennomgang av utgangspunktet og hovedreglene for overdragelse av enkle gjeldsbrev:
”Utgangspunktet etter norsk rett er at debitor ikke blir fri sin pengeforpliktelse med mindre han betaler til den som er kreditor etter fordringen. Utgangspunktet er videre etter norsk rett at enkle krav kan overdras, jf gjeldsbrevloven §§ 9-10 og §§ 25-29, og at debitor må respektere et slikt kreditorskifte. Dette innebærer at debitor ved transport av fordringer påføres en risiko; nemlig at fordringen ved et slikt kreditorskifte betales til uriktig kreditor, slik at betalingen ikke skjer med befriende virkning. Debitor pålegges ved dette et krav om aktsomhet. Dersom det betales til uriktig kreditor, vil debitor bare bli fri sin betalingsforpliktelse dersom han var « so aktsam som han bør vera etter tilhøvet »”.