Tilbakebetaling

Av og til viser det seg at et gjennomført betalingsoppdrag ikke er riktig. Det kan være betalt for mye eller for lite, eller betalingen skulle ikke vært utført i det hele tatt. Her blir det spørsmål om oppgjørskorreksjon. Feil ved oppgjøret kan skje grunnet villfarelse, altså at debitor betaler to ganger eller betaler mer eller mindre enn han skal. Det kan også forekomme rent tekniske feil, hvor penger blir overført til feil konto eller lignende. I slike tilfeller vil læren om condictio in debiti avgjøre om det skal tilbakebetales (se nedenfor om condictio in debiti).

Erstatningsrettens alminnelige regler kan også i spesielle tilfelle gi grunnlag for krav på tilbakebetaling, men disse kravene bør muligens prinsipielt skilles fra de egentlige tilbakebetalingskrav. Reelt sett medfører de to ulike typene av krav samme rettsvirkning; nemlig at det beløp som ved en feil eller uberettiget har frakommet den ene parten skal betales tilbake til denne.

På kontraktsrettens område finnes videre noen sentrale regler om tilbakebetaling. Ved heving av en kontrakt som allerede er oppfylt ved betaling, skal det som er betalt betales tilbake. Det samme gjelder dersom kontrakten viser seg å være ugyldig, tilbakebetaling skal her normalt skje på samme måte som ved heving. Ved prisavslag som følge av mangel, skal deler av det betalte vederlaget betales tilbake, jf. bl.a. avhendingslova § 4-12 og kjøpsloven § 65 første ledd. Ved mislighold av kontrakt må man som utgangspunkt si at tilbakesøkingen skyldes misligholdet og ikke villfarelsen. Men dersom misligholdet er skjult og foreligger på betalingstidspunktet, kan man for så vidt si at betalingen bygger på en villfarelse.

Man kan skille mellom tilbakebetaling grunnet ugyldig kontrakt og tilbakebetaling etter læren om condictio indebiti. Det er ingen klar grense mellom disse, slik at det er ikke alltid lett å skille mellom hvilke tilfeller som bør behandles etter de skjematiske regler om tilbakebetaling ved ugyldighet eller de mer skjønnsmessige kriteriene som fremgår av læren om condictio indebiti. Reglene om condictio indebiti gjelder for tilbakebetaling av penger som debitor ”feilaktig” trodde han skyldte. Når betalingen bygger på en villfarelse kan et restitusjonsoppgjør etter avtalerettslige ugyldighetsregler være aktuelt. Bygger pengekravet på avtale er dette klart nok. For andre pengekrav blir det et spørsmål om analogisk anvendelse av for eksempel avtaleloven § 33.