A konto

Er det ikke fastsatt forfallsdato, begynner forsinkelsesrenten etter forsinkelsesrenteloven § 2 som hovedregel å løpe 30 dager etter at kreditor, har sendt skriftlig krav (påkrav) til skyldneren med oppfordring om å betale etter gjeldsbrevloven § 5.

”§ 5. Er det ikkje fastsett noko om betalingstid, har skyldnaren rett til å betala so snart han vil. Han er skyldig til å betala straks kravsmannen seier frå. Forfell gjeldsbrevet på ein sundag eller annen helgedag eller på ein laurdag eller på den 1 eller 17 mai, blir forfallsdagen utdrygd til yrkedagen etter. Dette gjeld òg når gjeldsbrevet lyder på betaling innen ein serskild nemnd frist som går ut på ein helgedag eller på ein laurdag eller på 1 eller 17 mai”.

I kravet må det gå fram at det dreier seg om et bestemt og definitivt betalingskrav, men man trenger ikke å opplyse om beløpets størrelse eller at det vil løpe renter. Grunnen til at man har månedsfristen er først og fremst for at debitor skal kunne få tid til å forberede seg på oppgjør. Den rentefrie måneden kan også være en nyttig periode, da den kan benyttes til å klarlegge omtvistede kravs omfang og eksistens, og som forhandlingsperiode. Påkrav kan sendes ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom skyldneren uttrykkelig har godtatt dette.

Dersom kreditor ved påkrav angir forfallsdagen tidligere enn en måned senere, vil debitor allikevel ha krav på månedsfristen, slik at forsinkelsesrentene begynner ikke å løpe før. Ved ekstraordinært forfall av gjeld, grunnet mislighold av renter og avdrag eller andre forhold, kommer nok regelen om påkravsrente til anvendelse.

Det er dateringen av det skriftlige påkravet som normalt legges til grunn som avsendelsesdato. Normalt tilkjennes renter med utgangspunkt i datoen fra avsendelsen fra forliksrådet eller retten til grunn, når det ikke kan påvises at tilstrekkelig påkrav er sendt tidligere. Det er debitor som har risikoen for at påkravet forsinkes underveis, slik at debitor reelt sett kan få en kortere frist enn en måned til å forberede oppgjøret. Dersom påkravet overhode ikke kommer frem til debitor, vil fordringen normalt ikke forfalle, jf. gjeldsbrevloven § 5. Påkravet får først virkning når det er når det er kommet frem til debitor.