Tvungen motregning

Ved tvungen motregning vil den ene parten gjøre opp motkravet, eller hovedkravet ved motregning, selv om den annen part ikke ønsker dette. Det er en rekke hensyn både for og i mot tvungen motregning. Hensyn som taler for denne rett er bl.a. at den innebærer en lettvint oppgjørsmåte. Partene slipper å bytte penger. Dette hensynet har begrenset vekt i dag, siden måtene betalingsformidlingen kan skje på har utviklet seg vesentlig. Et annet hensyn for tvungen motregning er at det er et effektivt inkasso middel. Inndrivelse gjennom motregning er gratis, tar ikke lang tid og er en kort prosess, i motsetning til hva en vanlig inkasso ofte innebærer. Men denne ”inkasso”-effekten har noen negative sider. Den detaljerte lovgivningen vi har om inndrivelse av penger er ikke gitt uten grunn. Skyldneren vil kunne ha behov for vern både mot pågående kreditorer, når det er uenighet om gjeldens eksistens, forfallstidspunkt etc. For oppfinnesomme, dårlige betalere, kan retten til tvungen motregning gi dem en mulighet til å trenere betalingen, eller komme helt eller delvis unna gjelden.

Hovedregelen for tvungen motregning er nedfelt i gjeldsbrevloven § 26 som lyder:

”§ 26. Krav på avhendaren kann skyldnaren nytta til motrekning, når han vart eigar av kravet før han fekk veta om avhendinga eller fekk nokon tanke om henne. Var motkravet ikkje forfalle på den tid, lyt det dessutan vera forfalle seinast samstundes med hovudkravet”.

For å kunne motregne er det etter gjeldsbrevloven § 26 to hovedvilkår som må være oppfylt. Debitor må for det første ha ervervet motkravet før han fikk kjennskap til transporten. For det andre må motkravet være forfalt senest samtidig med forfallsdagen for kravet etter gjeldsbrevet. Dersom motkravet forfaller først etter forfallsdagen i gjeldsbrevet, må debitor betale gjelden før han har rett til å få motkravet betalt gjennom tvungen motregning.

I tillegg må kravene normalt være komputable og gjensidige, og frigjøringstiden for hovedkravet må være kommet. Se nærmere under Vilkårene for tvungen motregning nedenfor.

Det følger også av gjeldsbrevloven § 26 at dersom debitor før en transport har erklært motregning, er kravet etter gjeldsbrevet innfridd så langt motkravet rekker, dersom ovennevte vilkår er oppfylt. Dersom motkravet utspringer av samme rettsforhold som gjeldsbrevet (ved såkalte konnekse krav), vil debitor også kunne motregne tvunget etter at debitor ble kjent med overdragelsen se nedenfor).

De situasjonene der tvungen motregning er avskåret, er lovregulerte eller bygger på analogi fra lov. Det kan også avtales mellom partene at motregning ikke skal skje. I arbeidsmiljøloven § 55 nr. 3 gis det forbud mot å trekke i lønn eller feriepenger. Lønnen skal utbetales uavkortet av hensyn til arbeidstakeren selv og dennes familie. I finansavtaleloven § 29 er en bestemmelse om bankkunders vern mot motregning i innestående på konto og midler for betalingsoppdrag.

Noen fordringer er unntatt for kreditorbeslag, jf. dekningsloven kap. 2. Det finnes ingen avgjørende rettspraksis om spørsmålet, men det antas at reglene om beslagsfrihet for fordringer normalt kan anvendes analogisk på tvungen motregning.