Virkningen av gjeldsbrev

Når det utstedes gjeldsbrev vil skyldnerens pengeforpliktelse fremstå selvstendig på et eget dokument, som innebærer at debitor (skyldner) har forpliktet seg til å betale den oppgitte gjeld til avtalt forfall, evt. på avtalt måte. Selv om debitor har undertegnet et gjeldsbrev vil debitor (skyldner) ha sine holdbare innsigelser fra det underliggende rettsforhold i behold, slik at debitors forpliktelse overfor kreditor i utgangspunktet ikke blir endret, jf. gjeldsbrevloven § 1.

“Den som gjev eit gjeldsbrev, misser ikkje med det utan avtale nokor motsegn frå det rettshøvet som er grunnlag for gjeldsbrevet.”

Skyldner kan derimot ved vanlige gjeldsbrev gjøre gjeldende mot et gjeldsbrev at han ikke har fått varen han skulle ha fått, at det er mangel ved den vare han har utstedt gjeldsbrev for, at kreditor har utvist svik i det underliggende rettsforhold osv. En annen vanlig innsigelse er at gjelden er betalt eller bortfalt gjennom eksempelvis foreldelse. Debitor kan også ha motkrav fra andre rettsforhold som han kan benytte til motregning når kreditor krever gjelden betalt.

Skyldner kan dermed nekte å betale i henhold til et gjeldsbrev dersom skyldner har reelle innsigelser som fører til at skyldner ikke plikter å betale etter det underliggende rettsforhold, jf. LG 1994 s. 1358 (Gulating):

”Det ble utstedt et dokument benevnt «Gjeldsbevis» og som hverken hadde påtegning om tinglysing eller er tinglyst. Det er et utfylt standardskjema som utfra innholdet framstår som et enkelt gjeldsbrev etter gjeldsbrevloven -gbl.- kap. 3, spesielt § 24. Det er opplyst at Bøe skal ha transportert fordringen til en tredjemann, som imidlertid har transportert den tilbake til Bøe. Siden Bøe var den opprinnelige kreditor etter gjeldsbeviset, vil således A uansett om det er et enkelt gjeldsbrev eller et omsetningsgjeldsbrev, kunne bruke eventuelle innsigelser fra det underliggende forhold som grunn til å nekte betaling etter gjeldsbrevet”.

Spørsmålet i pengekravsretten vil ofte være om disse innsigelsene kan tapes. Ved vanlige enkle fordringer (muntlige fordringer) er det klare utgangspunkt ved overdragelse av fordringer at mottakeren ikke får bedre rettigheter overfor debitor enn avgiveren hadde som kreditor, jf. gjeldsbrevloven § 25. I panteretten er tilsvarende prinsipp lagt til grunn i panteloven § 1-10 ved at erverver av panterett « får ikke større rett i forhold til pantets eier enn panthaveren selv hadde, med mindre annet følger av reglene om rettserverv i god tro ». Det underliggende rettsforhold vil således alltid legge begrensninger i mottakers rett etter gjeldsbrevet. Er gjelden betalt, eller ha kreditor inngått en annen avtale om betalingstidspunktet, vil ikke ny mottaker ha annet valg enn å måtte respektere det underliggende rettsforhold.

Ved omsetningsgjeldsbrev vil skyldner likevel kunne miste slike innsigelser ved transport av gjeldsbrevet med unntak av de innsigelser som er omtalt i gjeldsbrevloven §§ 16 og 17, dersom mottakeren av transporten (cedenten) var i god tro og ikke kjente til innsigelsene fra det underliggende rettsforhold, jf. gjeldsbrevloven § 15 første og annet ledd (omtales nedenfor).

Dersom gjeldsbrevet gjøres som et omsetningsgjeldsbrev kan dette medføre at debitor blir pliktig til å betale selv om han har innsigelser mot kravet. Det kan da inntre såkalt godtroekstinksjon, dersom den som kjøper et gjeldsbrev eller en fordring er i god tro i forhold til at skyldner er skyldig beløpet. Det er særlig ved omsetningen av omsetningsgjeldsbrev at gjeldsforpliktelsen begynner å leve sitt eget liv, uavhengig av det rettforholdet forpliktelsen stammer fra.

I Ot. prp. nr. 38 (1938-1939) s. 2 ble det sagt følgende om hva som ligger under samme avtale eller rettsgrunnlag:

”Med ordet « avtalt » i det norske nemndutkastet er det etter framlegget side 18 tenkt « ikke bare på uttrykkelig eller stilltiende avtale, men også på alt som man ved hjelp av de vanlige tolknings- og utfyllingsmidler kan føre tilbake til avtalen som rettsgrunnlag ». Når det dessutan er tilsett « eller følger av forholdene », kjem dette, segjer nemnda, av at skuldmannen kann missa retten til å gjera motsegner ikkje berre av grunnar som har noko med sjølve skuldbrevutgjevinga å gjera, men av rein passivitet òg, d. e. der han etter tilhøvet burde ha varsla um motsegnene sine fyrr. Det siste er i seg sjølv rett, det òg. Men det er ikkje her nokor fylgje av skuldbrevutgjevinga at motsegner frå rettshøvet bak går tapte; samanhengen er at dei hadde falle burt like fullt anten skuldbrev hadde vorte utgjeve eller ei. Det er difor ikkje heilt ut rett å gjera tapet til eit undantak frå regelen um at ein ikkje forspiller motsegner med å gjeva ut skuldbrev”.

Når flere utsteder et gjeldsbrev i fellesskap, er utstederne solidarisk ansvarlig overfor kreditor slik at han har rett til å kreve hele gjelden betalt av hver av dem, jf. gjeldsbrevloven § 2. Kreditor kan da kreve hele gjelden dekket av en av utstederne, og den som blir krevet vil da kunne kreve at de andre betaler sin del til ham gjennom regress etter utlegget, jf. gjeldsbrevloven § 2 annet og tredje ledd. Gjeldsbrevloven er i stor grad deklaratorisk, slik at det kan avtales en annen ansvarsfordeling som eksempelvis pro rata ansvar (hver av skyldnerne hefter for hver sin del).