Forsinkelsesrentenes størrelse

Det følger av forsinkelseslovens § 3 at departementet hvert halvår fastsetter størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst sju prosentpoeng.

“§ 3. Størrelsen av forsinkelsesrenten. Krav ut over forsinkelsesrenten Departementet 1 fastsetter hvert halvår størrelsen av forsinkelsesrenten til en fast prosent årlig rente, som skal svare til den pengepolitiske styringsrenten slik denne er fastsatt av Norges Bank per 1. januar og 1. juli det aktuelle år tillagt minst sju prosentpoeng. 2 For skyldnere som er skyldner i egenskap av forbruker, 3 kan departementet fastsette en lavere forsinkelsesrente. Endring i forsinkelsesrentens størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen. Løp det rente i forholdet før betalingsplikt inntrådte, kan fordringshaveren i stedet for forsinkelsesrente etter første ledd kreve den løpende renten. Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers”.

Forsinkelsesrentens prevensjonsformål tilsier at rentenivået for forsinkelsesrentene ligger noe over det alminnelige rentenivået. Det er kreditors valg om han vil la kredittrenten fortsette å løpe videre under misligholdet, i stedet for å kreve forsinkelsesrenter, jf. § 3 annet ledd. For å beregne forsinkelsesrenten, kan man eksempelvis gå inn på www.forsinkelsesrente.no, som beregner forsinkelsesrenten slik den var til enhver tid i ønsker periode.

Videre kan tap som ikke dekkes av forsinkelsesrenten tilkjennes kreditor. Hovedregelen etter loven er at lovens forsinkelsesrente skal betales ved mislighold, verken mer eller mindre jf. NOU 1974:54 s. 65 og Ot.prp. nr. 55 (1975-76) s. 25-26. Erstatning for rentetap e.l. som ikke dekkes av forsinkelsesrenten, skal fastsettes under hensyn til partenes forhold og omstendighetene ellers jf. § 3. Denne bestemmelsen er en snever unntaksregel, slik at tilleggserstatning kun vil være aktuelt hvor debitor for eksempel har opptrådt særlig klanderverdig.

Kreditormora innebærer at kreditor ikke medvirker, slik at debitor ikke får oppfylt sin forpliktelse. Debitor fritas for å betale forsinkelsesrenter så lenge betalingsforsinkelsen skyldes at kreditor ikke medvirker til at han får gjort opp fordringen. Kreditor kan komme i mora dersom han ikke medvirker ved å oppgi kravets størrelse, betalingssted, kontonummer etc. Debitor kan også rettmessig holde tilbake ytelsen, dersom han har rett til det etter prinsippet om ytelse mot ytelse.

Etter forsinkelsesrenteloven § 4 er det likevel enkelte særlige regler for beregning av forsinkelsesrenter i forbrukerforhold, herunder adgang til å lempe kravet dersom forbruker har hatt rimelig grunn til sin betalingsvegring:

”§ 4. Særlige regler i forbrukerforhold Er skyldneren skyldner i egenskap av forbruker, 1 gjelder i tillegg til §§ 2 og 3 følgende regler: a) Forsinkelsesrenten kan lempes dersom skyldneren har hatt rimelig grunn for sin betalingsvegring. b) Fordringshaveren kan i tillegg til forsinkelsesrenten ikke kreve andre gebyrer eller gjennomsnittsberegnede tapsposter enn de erstatningsbeløp som kan kreves i medhold av inkassoloven 2 §§ 17 til 20. c) Reglene i paragrafen her og i §§ 2 og 3 kan ikke fravikes ved avtale til skade for skyldneren”.