Pakkereiseloven

Forbrukers rettigheter ved pakkereiser (reise med opphold) er regulert i lov 25. august 1995 nr. 57 om pakkereiser og reisegaranti (pakkereiseloven). Loven gjelder ikke spesielt for forbrukere, men er ufravikelig ”til skade for kunden når pakkereisen hovedsakelig er til personlig bruk for denne,” jf. pakkereiseloven § 1-2. Loven kan dermed kun fravikes etter avtale mellom profesjonelle parter. Videre gjelder bestemmelsene om reisegaranti i loven uten hensyn til partenes avtale, uansett partsforhold.

Begrepet pakkereise er definert i pakkereiseloven § 2-1:

”§ 2-1. Pakkereise Med en pakkereise menes et tilrettelagt arrangement, som varer i mer enn 24 timer eller omfatter overnatting, som selges eller markedsføres til en samlet pris, og som inneholder minst to av følgende elementer: 1) transport, 2) innkvartering som ikke utelukkende er å anse som ledd i en transporttjeneste, eller 3) andre turisttjenester som utgjør en vesentlig del av arrangementet, men som ikke er direkte knyttet til transport eller innkvartering. Et arrangement som går inn under første ledd regnes som pakkereise selv om de enkelte elementer blir fakturert hver for seg. Et arrangement går inn under første ledd når arrangøren legger opp til at kunden velger ut enkeltelementene selv, men hvor elementene fremtrer som tilpasset til å kombineres”.

En pakkereise er etter bestemmelsen et reisearrangement som er markedsført eller solgt til en samlet pris, og som er tilrettelagt for kunden enten på forhånd, eller ved at arrangementet tilrettelegges etter at kunden henvender seg til selgeren og helt frem til avtalens inngåelse. I arrangement ligger at det må være en sammenheng mellom ytelsene på reisen. Etter pakkereiseloven § 2-1 er det en pakkereise, hvis det er snakk om et arrangement, som varer i over 24 timer eller inkluderer en overnatting og selges eller markedsføres til samme pris. I tillegg må pakkereisen inneholde minst to av følgende elementer: a) Transport b) Innkvartering (bo, ikke utelukkende for transport) c) Andre turisttjenester som utgjør en vesentlig del av turen. Dette betyr at for eksempel lugar ombord på skip eller sovekupè på toget i forbindelse med reisen ikke utgjør en pakkereise, fordi disse elementene ikke er selvstendige deler av reisen, jf. Ot.prp.nr.35 1994-1995 s. 12.

En nærmere gjennomgang av kjennetegnene ved en pakkereise er gitt i Ot.prp.nr.35 (1994-1995)s. 36 og 37:

“Begrepet omfatter i tillegg til arrangementer som består av reise og innkvartering, også arrangementer der reise eller innkvartering kombineres med en turisttjeneste som utgjør « en vesentlig del av arrangementet ». Dette betyr f.eks at en « pakke » med hotellopphold og teaterbilletter kan bli å anse som en pakkereise, selv om ikke transport inngår. Lovens pakkereisebegrep omfatter altså mer enn det som tradisjonelt har vært oppfattet som pakkereiser. Departementet har ikke funnet det ønskelig å utvide lovens omfang ytterligere og har derfor med enkelte presiseringer valgt en definisjon av « pakkereise » som er i overensstemmelse med direktivets. For at det skal foreligge en pakkereise i lovens forstand, må det dreie seg om et arrangement som bl.a er tilrettelagt på forhånd. I « arrangement » ligger bl.a at det må være en sammenheng mellom de bestilte ytelsene. Der kunden samtidig bestiller transport til Roma og hotellopphold i New York dreier det seg ikke om et arrangement i lovens forstand, selv om det markedsføres som ett tilbud til én pris. At arrangementet skal være « på forhånd tilrettelagt » betyr i utgangspunktet at ytelsene må være satt sammen før de tilbys kunden. Der kunden selv setter sammen ytelsene til et arrangement omfattes dette ikke av loven. Det samme gjelder der sammensetningen skjer i samråd med f.eks en turoperatør. Den typiske reisebyråvirksomheten faller således utenfor lovens område. Så lenge tilbudet består av en på forhånd sammensatt pakke, er det imidlertid uten betydning at det foreligger et stort antall valgmuligheter, f.eks i form av at kunden kan velge mellom en rekke hoteller på et spesielt reisemål. For at et arrangement som nevnt skal omfattes av definisjonen, må videre dets ulike elementer være markedsført eller solgt til en samlet pris. Dette betyr at det er tilstrekkelig at arrangementet er annonsert til en samlet pris, selv om de ulike elementene betales hver for seg. I bestemmelsens siste ledd er det presisert at særskilt fakturering av arrangementets ulike elementer ikke fratar det dets karakter av pakkereise. En indikasjon på at arrangementet er solgt til en samlet pris vil være at kunden ikke kan avbestille enkelte av ytelsene uten at det får konsekvenser for den øvrige bestilling. Et arrangement som varer under 24 timer må omfatte overnatting for å være « pakkereise ». Med overnatting må forstås nattlig innkvartering. Dette betyr bl.a at der arrangementet består av busstur og opphold på diskotek/nattklubb, må arrangementet vare mer enn 24 timer for å være en « pakkereise ». Som nevnt innledningsvis må et arrangement for å omfattes av loven bestå av minst to av følgende elementer: transport, innkvartering og « andre turisttjenester »”.

Det er ikke nødvendigvis slik at det vil være en pakkereise dersom det skjer overnatting under reisen. I Ot.prp.nr.35 (1994-1995) s. 38 ble det blant annet avgrenset mot overnatting som skjer som ledd i en transporttjeneste:

“Innkvartering som utelukkende er et ledd i en transporttjeneste regnes ikke som et selvstendig element i lovens forstand. Dette vil typisk være tilfellet der kunden har sovekupé på tog eller lugar på båt. Men også der innkvarteringen er adskilt fra transportmiddelet kan innkvarteringen være å anse som utelukkende et ledd i en transporttjeneste. Dette vil f.eks være tilfellet der kunden reiser to døgn i buss og må overnatte i en by underveis, så lenge hele formålet med turen er å transportere kunden fra ett sted til et annet. En rundreise med buss der formålet med turen er å gi kunden en ferieopplevelse vil derimot normalt omfattes av pakkereisebegrepet. Her er det ikke naturlig å si at innkvarteringen utelukkende er å anse som ledd i en transporttjeneste. Det samme gjelder ved båtcruise, herunder såkalte minicruise. Om arrangementet inneholder et tur-retur element kan ha betydning for vurderingen, men også ved tilfeller av enveisreiser kan det tenkes at innkvarteringen, selv om den finner sted ombord på transportmiddelet, ikke utelukkende er å anse som ledd i en transporttjeneste. F eks vil en reise med Orientekspressen kunne være en pakkereise.”

Dersom arrangøren ikke driver profesjonell virksomhet, regnes ikke reisen som en pakkereise, jf. forarbeidene Ot. prp. nr.35 1994-1995 s. 13. Denne presisjonen er myntet på enkeltpersoner og grupper, når reisen er et enkeltstående tilfelle uten økonomisk profitt. En turisttjeneste som normalt ikke tilbyr pakkereiser, men som gjør det i et enkelttilfelle, kan regnes som arrangør etter pakkereiseloven.