Reklamasjon ved misbruk

Som ellers i kontraktsforhold er det viktig å reklamere over misbruk med en gang, og om nødvendig sperre kontokort eller kredittkort for å hindre videre misbruk. Ved for sen reklamasjon tapes kravet fullstendig, selv om kravet er sterkt. Det stilles her meget strenge krav også til forbrukere om å reagere raskt ved oppdaget misbruk, jf. NOU 1994:19 s. 146 og 147:

”Etter første ledd må kontohaveren underrette institusjonen uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde vært kjent med belastningen. Snarlig varsel er viktig både i relasjon til bevissikring og for å hindre ytterligere urettmessig bruk. Når institusjonen er blitt varslet, har denne på sin side plikt til å tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet. Institusjonen kan imidlertid gjøre fradrag for eventuell egenandel etter § 2-27 første ledd som kontohaveren hefter for på objektivt grunnlag, jf annet punktum”.

Ved misbruk av kortet eller annet betalingsinstrument skal kunden uten ugrunnet opphold underrette finansinstitusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk (misbruk), jf. finansavtaleloven § 34 først ledd annet punktum. Formålet med slik melding er at banken kan få sperret kontoen. En viktig regel er her at kontohaver ikke kan holdes økonomisk ansvarlig for misbruk som finner sted etter at misbruk/tyveri er meldt. Det er normalt klokkeslettet når banken ble kontaktet som blir avgjørende for når misbruket er meldt, slik at kunden blir skadesløs for belastninger som skjer etter at tapt kort, misbruk mv. er meldt, jf. Bankklagenemndas uttalelse BKN-2005-65:

”Selv om banken i brosjyrer og lignende til kortholder har oppgitt andre telefonnumre ved sperring av MasterCard, finner nemnda at skjæringstidspunktet i denne saken må settes til kl 18.53, i og med at kortholder da ringte et nummer som banken på sine hjemmesider opplyser at kundene kan benytte for å få sperret kort hvis man har mistet eller er blitt frastjålet kortet. Bankklagenemnda finner på denne bakgrunn at misbruket av … MasterCard har funnet sted etter at « institusjonen » har fått varsel om tap av kortet i den forannevnte lovbestemmelses forstand. Banken gis da ikke medhold i sitt krav om at kortholder må dekke kr 8.000,- etter misbruket av … MasterCard”.

Det er viktig å presisere at tapt kort eller bortkommet nettbank-kalkulator mv. skal meldes med en gang det er registrert tapt, selv om det ennå ikke har skjedd misbruk.

Det må reklameres ”uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet”. Uten ugrunnet opphold er normalt strengere enn innen rimelig tid, og er begrunnet med at bank eller kredittyter har behov for rask tilbakemelding for å kunne finne ut av hva som har skjedd og begrense skadevirkninger for både bank, kontoeier og andre involvert i transaksjonene.

Selv om den absolutte yttergrense for en belastning er 13 måneder, viser praksis fra Bankklagenemnda at kunder har plikt til å følge med på belastninger på egne konti, slik at misbruk etter en viss tid ikke kan påberopes på grunn av passivitet. Det er også viktig å ha med seg at reklamasjonsfristen er uten ugrunnet opphold fra kontohaver ”burde ha blitt kjent med forholdet,” slik at dersom belastninger som stammer fra misbruk ikke er blitt oppdaget da de burde, så kan det medføre at kontohaver har reklamert for sent.

Dersom kontohaveren uten ugrunnet opphold etter at han ble kjent med eller burde blitt kjent med misbruket, bestrider kravet, skal institusjonen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap, med mindre kontohaveren skriftlig erkjenner ansvar for belastningen eller institusjonen går til søksmål innen fire uker etter at innsigelsesbrevet fra kontohaveren er mottatt, jf. finansavtaleloven § 37 annet ledd.

Etter finansavtaleloven § 37 tredje ledd har institusjonen en tilleggsfrist på fire uker dersom saken avvises fra nemndbehandling eller domstolsbehandling til å ta ut søksmål/nytt søksmål, fra den dagen institusjonen ble kjent med avvisningen. Formålet med bestemmelsen er å gi finansinstitusjonen tilstrekkelig tid til å vurdere om den vil bringe saken inn for domstolsbehandling.

Finansavtaleloven § 37 har slik ordlyd:

”§ 37. Reklamasjon. Tilbakeføring (1) I den utstrekning kunden ut fra reglene i § 35 bestrider å ha ansvar for en uautorisert betalingstransaksjon, skal institusjonen tilbakeføre beløpet og erstatte rentetap fra belastningstidspunktet, forutsatt at kunden setter frem krav om tilbakeføring uten ugrunnet opphold etter at denne ble eller burde ha blitt kjent med forholdet, og senest 13 måneder etter belastningstidspunktet. Fristen på 13 måneder gjelder ikke der institusjonen ikke har gitt kunden de opplysninger om betalingstransaksjonen som kreves etter loven her. Plikten til tilbakeføring etter første punktum gjelder ikke for egenandel etter § 35 annet ledd. (2) Første ledd gjelder ikke dersom a) kunden skriftlig har erkjent ansvar for betalingstransaksjonen, eller b) institusjonen innen fire uker fra mottakelse av skriftlig innsigelse fra kunden har anlagt søksmål eller brakt saken inn for en nemnd som nevnt i § 4 første ledd. (3) Blir saken avvist av en nemnd eller en domstol, løper en ny frist på fire uker, fra den dagen institusjonen ble kjent med avvisningen. (4) Institusjonen kan kreve at en tredjeperson tilbakebetaler betalingsmidler som vedkommende urettmessig har mottatt som følge av en uautorisert betalingstransaksjon. Tilbakebetalt beløp som overstiger institusjonens tap, skal benyttes til å dekke kundens andel av tapet”.