Kortmisbruk

Ved misbruk av betalingskort i forbindelse med en kontokredittavtale gjelder lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finansoppdrag (finansavtaleloven) §§ 35 og 37. Bestemmelsene var tidligere i kredittkjøpsloven §13, men er nå gitt for alle typer betalingskort (også kredittkort) i finansavtaleloven.

Bestemmelsen gjelder også for andre betalingsinstrumenter som nettbankkalkulatorer, sikkerhetskort som muliggjør betaling mv, slik at bestemmelsene også vil få anvendelse på misbruk av nettbank mv., jf. eksempelvis Bannklagenemndas uttalelse i BKN 2007 s. 150.

En viktig forutsetning for å være beskyttet ved misbruk av kontokort, er at kortinnehaver har fulgt de vilkår og forholdsregler som er pålagt i medhold av bruksavtalen. Kontohaver er pliktig til å følge de bruksvilkår som følger med kontokortet fra bank eller kredittyter, og kontohaver skal etter finansavtaleloven § 34 første ledd ”ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet så snart instrumentet er mottatt”.

Kontohaver er typisk pliktig til å skjule inntasting av pin-kode, og ikke oppbevare pin-kode sammen med kortet. Brudd på vilkår vil kunne føre til at kontohaver har opptrådt grovt uaktsomt, slik at kontohaver mister rett til erstatning.

Bannklagenemnda har akseptert at pinkode skrives ned i kamuflert form forutsatt at pin-koden oppbevares og holdes skjult slik at det ikke er mulig å forstå at det ligger en pin-kode kamuflert, og har uttalt at oppbevaringen i seg selv sammen med mulighet til å søke op eks. telefonnummere. vil kunne røpe at det kan være snakk om kamuflert pin-kode hvilket i så tilfelle vil kunne være brudd på bankens vilkår, jf. Bankklagenemndas uttalelse BKN-2005-148:

”Nemnda har i sin praksis lagt til grunn at det må være anledning til å notere koden til støtte for hukommelsen. Dette må imidlertid, etter flertallets oppfatning, gjøres på en måte som medfører at andre enn kortholder ikke kan forstå hva sifrene gjelder. Når en lapp med telefonnummer oppbevares sammen med kortet i lommeboken som her, signaliserer oppbevaringen i seg selv at koden kan være kamuflert blant numrene. En slik oppbevaring strider også mot avtalevilkårene. Det vises videre til at det i dag, hvor det må antas å være alminnelig kjent at det skjer kortmisbruk i relativt stor utstrekning, og at det med nummeropplysning både på internett og SMS kan konstateres hvilke nummer i en liste som eventuelt er fiktive, generelt må stilles strenge krav til kamuflering av PIN-koder. Det forhold at korrekt kode ble tastet på første forsøk tilsier videre at misbrukeren uten store vanskeligheter har funnet frem til koden. Flertallet konkluderer etter dette med at PIN-koden var for dårlig kamuflert”.

Finansavtaleloven § 34 har følgende ordlyd:

Ӥ 34. Plikter ved bruk av betalingsinstrument

(1) En kunde som har rett til å bruke et betalingsinstrument, skal bruke det i samsvar med vilkårene for utstedelse og bruk, og skal herunder ta alle rimelige forholdsregler for å beskytte de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til betalingsinstrumentet så snart instrumentet er mottatt. I tillegg skal kunden uten ugrunnet opphold underrette institusjonen, eller den institusjonen har oppgitt, dersom kunden blir oppmerksom på tap, tyveri eller uberettiget tilegnelse av betalingsinstrumentet, eller på uautorisert bruk.

(2) Institusjonen som utsteder et betalingsinstrument, skal, uten at det har betydning for kundens plikter etter første ledd, sørge for at de personlige sikkerhetsanordningene knyttet til et betalingsinstrument ikke er tilgjengelige for andre enn den kunden som har rett til å bruke betalingsinstrumentet. I tillegg skal institusjonen sørge for at kunden til enhver tid kan foreta underretning som nevnt i første ledd annet punktum eller be om at eventuell sperring av betalingsinstrumentet oppheves, jf. § 24a fjerde ledd. Institusjonen skal også sørge for at kunden i 18 måneder fra underretning som nevnt i forrige punktum kan dokumentere å ha foretatt slik underretning, og skal dessuten hindre enhver bruk av et betalingsinstrument etter at underretning etter første ledd annet punktum er foretatt.

(3) Det kan avtales at første ledd annet punktum og annet ledd tredje punktum ikke skal gjelde for småpengeinstrumenter hvis det ikke er mulig å sperre instrumentet for bruk.

(4) Institusjonen skal ikke sende betalingsinstrument uoppfordret, bortsett fra til utskiftning av betalingsinstrument som tidligere er utlevert til kunden. Institusjonen har risikoen for sending av betalingsinstrument til kunden og personlige sikkerhetsanordninger knyttet til instrumentet”.

Reglene om ansvar for uautoriserte betalingstransaksjoner vil kunne fravikes utenfor forbrukerforhold, jf. finansavtaleloven § 2 første ledd.