Innsigelser etter kredittkjøpsloven § 8

Etter kredittkjøpsloven § 8 kan forbruker fremme samme kontraktsrettslige krav overfor kredittyter som overfor selger. Kjøperens krav mot kredittyteren kan imidlertid ikke være krav om avhjelp som fysisk reparasjon av tingen. Det er kun innsigelser knyttet til penger og pengekrav som erstatning og prisavslag som er omfattet av bestemmelsen, slik at kredittyter ikke kan pålegges å omlevere eller rette. Bestemmelsen er begrenset til forbrukerkredittkjøp, men gjelder også kontokjøp med forbruker (altså når forbruker bruker eget kredittkort til å kjøpe en vare).

Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen gjøre samme innsigelser og pengekrav gjeldende overfor kredittyteren som overfor selgeren etter først å ha reklamert overfor selger, jf. kredittkjøpsloven § 8.

”§ 8. Kjøperens innsigelser mot annen kredittyter enn selgeren Ved forbrukerkredittkjøp kan kjøperen overfor annen kredittyter enn selgeren gjøre gjeldende de samme innsigelser og pengekrav på grunnlag av kjøpet som han kunne gjøre gjeldende mot selgeren. Ved siden av reklamasjon overfor selgeren etter kjøpslovens regler må kredittyteren i tilfelle underrettes så snart det er rimelig høve til det. Har kjøperen pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittyteren, er kredittyterens ansvar begrenset til det beløp han har mottatt av kjøperen i anledning av kjøpet. Reglene i paragrafen her gjelder ikke for kjøperens innsigelser eller pengekrav mot en kredittyter som har fått seg overført fordringen på kjøperen”.

Kredittyter blir kun ansvarlig dersom selger er ansvarlig for kontraktsbrudd, og det er reklamert rettidig når det var rimelig anledning til det, hvilket tidligst vil være etter at det var reklamert mot selger. Ansvaret er således subsidiært ved at kredittkjøper først må reklamere overfor selger, og deretter reklamere på nytt overfor kredittyter når det er rimelig anledning til det (”rimelig høve til det”). Kredittyterens ansvar er dessuten begrenset til det beløp kredittyteren har mottatt av kjøperen, slik at det ikke kan kreves erstatning for ytterligere tap for selgers eventuelle kontraktsbrudd utover det som er betalt inn til kredittyter, jf. kredittkjøpsloven § 8 annet ledd.

” Har kjøperen pengekrav som etter første ledd kan gjøres gjeldende mot kredittyteren, er kredittyterens ansvar begrenset til det beløp han har mottatt av kjøperen i anledning av kjøpet”.

Kredittkjøpsloven har til hensikt å verne forbrukeren mot ukloke kredittkjøp. Formålet med bestemmelsen i kredittkjøpsloven § 8 er å styrke forbrukervernet ved at forbrukerkjøperens misligholdsinnsigelser til kredittyter kan gjøres gjeldende mot finansieringsselskapet, og gi forbrukerkjøperen en ekstra beskyttelse i trepartsforhold. Kredittgiveren antas å ha større muligheter til å vurdere selgers seriøsitet og yte kreditt ut i fra det, jf. NOU 1977:12 s. 66.

Bestemmelsen får ikke virkning på gjeldsbrevlovens system ved overføring av kredittkjøperens skyldige pengekrav gjennom factoring eller enkelttransport, jf. kredittkjøpsloven § 8 tredje ledd.

”Reglene i paragrafen her gjelder ikke for kjøperens innsigelser eller pengekrav mot en kredittyter som har fått seg overført fordringen på kjøperen”

Skyldnerens innsigelser for et pengekrav som er transportert, vil således reguleres av gjeldsbrevlovens bestemmelser for enkle fordringer, og ikke direkte av kredittkjøpsloven § 8. I hovedsak må da den som får tiltransportert et krav ha kunnskap om kredittyters innsigelse ved overtakelsen, for at de samme innsigelser skal kunne gjøres gjeldende mot cedenten (den som har ervervet pengekravet).