Salgspant
Avtaler om kredittkjøp kan inngås i kombinasjon med avtale om salgspant, der kredittyter har sikkerhet i den solgte tingen etter reglene om salgspant. Om vilkårene for å avtale salgspant i forbindelse med kredittkjøp, om de nærmere regler om salgspantavtalen og om rettsvernet overfor kreditorer og godtroende omsetningserververe m m gjelder panteloven 8 februar 1980 nr. 2 § 3-14 til § 3-22 og lov 2 juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre, jf. kredittkjøpsloven § 14.
Panterett er en særrett til å søke dekning for et krav (pantekravet) i ett eller flere bestemte formuesgoder (pantet). Salgspant er etter panteloven § 3-14 avtalt panterett i det solgte til sikkerhet for:
a) selgerens krav på kjøpesummen med tillegg av rente og omkostninger, eller b) lån som tredjeperson har ydet kjøperen til hel eller delvis betaling av krav som nevnt under bokstav a, og som långiveren utbetaler direkte til selgeren.
Salgspantet er således sikkerhet for riktig betaling fra forbrukeren, og tingen kan tas tilbake dersom forbrukeren ikke har evne eller vilje til å betale fastsatte renter og avdrag på lånet. En klar forutsetning for å avtale salgspant er at den solgte tingen ikke kan avhendes eller håndpantsettes uten med samtykke av salgspanthaveren, jf. panteloven §§ 3-15 annet ledd og 3-16.
Videre er skriftlig avtale om salgspant et vilkår for at salgspantet skal få rettsvern. Rettvern innebærer at tingen er vernet mot øvrige kreditorer eller konkursbo, slik at ingen andre enn kredittyteren kan søke dekning i tingen. Avtalen må dessuten inngås senest samtidig med at tingen blir overgitt til kredittkjøperen, og avtale om salgspant i motorvogn må tinglyses på kjøperens blad i Løsøreregisteret, jf. panteloven § 3-17 første og tredje ledd. Avtalen må også særskilt nevne de ting som panteretten skal omfatte og den kjøpesum eller det innkjøpslån salgspantavtalen skal sikre.
Reglene i kredittkjøpsloven forutsetter således at det er inngått en gyldig adgang for å avtale salgspant. Sagt på en annen måte at kredittkjøpsavtalen gir adgang til å stifte salgspant ved at kjøper ikke har adgang til å å selger videre tingen før den er betalt.
Etter kredittkjøpsloven § 15 har kredittyteren rett til å kreve tilbakelevering av tingen ved følgende betalingsmislighold. Bestemmelsen er uttømmende i kredittkjøp:
Ӥ 15. Rett til tilbakelevering av tingen
Er det inngått gyldig avtale om salgspant og kjøperen ikke oppfyller sine plikter, kan kredittyteren kreve tingen tilbakelevert dersom (a) minst 1/10 av kredittkjøpsprisen eller minst to avdrag eller restgjelden ikke er blitt betalt en måned etter forfall, eller (b) kjøperen utsetter pantet for vesentlig fare.
Kredittyteren kan ikke forbeholde seg rett til å ta tingen tilbake i andre tilfeller”.
Formålet med kredittkjøplovens regler om utlevering av tingen og etteroppgjøret mellom partene er å hindre at et betalingsmislighold får urimelige harde virkninger for forbrukeren. Formålet er også at loven skal forhindre at kredittyteren søker dekning på andre måter enn det loven selv anviser, jf. regelen i kredittkjøpsloven § 15 annet ledd.
Forsøker kredittyteren å få dekning i andre formuesgoder som kredittkjøper eier, kan kredittkjøperen som regel kreve at kredittyteren først prøver å få dekket gjelden ved å utnytte salgspantet, dvs. ved utlevering og oppgjør etter kredittkjøplovens regler, jf. kredittkjøpsloven § 19. Det er således først dersom salgspantet ikke gir kredittyteren full dekning, at kan han begjære utlegg i andre formuesgoder.
Ӥ 19. Annen inndriving av kredittyterens krav
Kjøperen kan kreve at kredittyteren tar tingen tilbake etter reglene i §§ 16 til 17 før kredittyteren på annen måte søker dekning for kravet. Dette gjelder likevel ikke når tingen ikke finnes hos kjøperen, eller når det er fare for at kredittyteren ikke vil få full dekning ved å ta tingen tilbake på grunn av at tingen har vært utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes kjøperen eller forhold som kjøperen har risikoen for. Reglene i første ledd er ikke til hinder for at kredittyteren ved salgspant som ikke gjelder forbrukerkjøp, begjærer tvangssalg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 8. Er en ting solgt med salgspant, kan utlegg for kredittyterens krav ikke tas i tingen”.