Undersøkelsesplikt

I ethvert kontraktsforhold har partene en plikt til å undersøke partenes ytelser. Det er særlig før avtaleinngåelsen og ved overlevering av ytelsen at kjøper eller mottaker plikter å undersøke i rimelig utstrekning hva slags avtale han begir seg inn på, og ved levering hva slags ytelse han har fått. Dersom det oppstår feil etter overlevering, plikter man som regel å undersøke nærmere omfanget av eventuelle mangler og gi melding om manglene gjennom reklamasjon.

Undersøkelser av tingen har som formål å avdekke skjulte mangler og klarlegge at kontraktsgjenstanden er egnet til mottakers bruk. Ved skjulte mangler vil det knyttes flere rettsvirkninger til når kjøper burde ha oppdaget mangelen. Manglende undersøkelse før eller etter levering, eller dårlig utført undersøkelse i forhold til forventet undersøkelsesplikt innenfor et spesifikt kontraktsforhold, vil kunne innebære at et krav tapes, selv om selger eller debitor har gitt mangelfull eller uriktig opplysning.

Dersom kjøper burde ha oppdaget mangelen gjennom forundersøkelser før selve kjøpet, vil man ikke kunne gjøre mangelen gjeldende dersom det forelå ond tro eller uaktsomhet hos kjøperen, jf. regelen i kjøpsloven § 20 annet ledd. Videre vil reklamasjonsfristen begynne å løpe fra og med kjøper burde ha oppdaget mangelen ved undersøkelse etter leveringen. Hvis kjøper burde ha oppdaget mangelen allerede ved levering, vil reklamasjonsfristen for mangelen begynne å løpe fra levering.

Undersøkelsesplikten er et utslag av den alminnelige lojalitetsplikten, på samme måte som opplysningsplikten. Kjøper eller annen kontraktserverver har således en plikt til å undersøke kontraktsgjenstanden, så langt det er mulig og rimelig, og så snart man har rimelig anledning til å undersøke levert ytelse. Undersøkelsesplikten har sitt naturlige motstykke i opplysningsplikten fra den annen part, og rekkevidden av begge plikter vil ta utgangspunkt i aktsomhetsnormer ut fra muligheter og omstendigheter ved inngåelse av avtale, levering, oppdagelse av mangler osv. Videre er det i teorien uttalt at den ene parts opplysningsplikt kan modifiseres ved den annens undersøkelsesplikt, men at opplysningsplikten må anses å slå igjennom overfor misligholdt undersøkelsesplikt.

Hvor langt man skal trekke undersøkelsesplikten vil være avhenge av flere forhold. Dersom selger eller annen tilbyder har gitt konkret informasjon om gjenstanden, så vil man normalt legge positiv informasjon til grunn for hva som er avtalt. Opplysningsplikten vil i de fleste tilfeller antas å slå igjennom overfor undersøkelsesplikten, dersom det foreligger både mangelfull undersøkelse og mangelfull opplysning av sentrale forhold ved kontrakten.