Alminnelig omfang av undersøkelser

En forundersøkelses grundighet generelt sett vil være avhengig av hva slags kontraktstype det er snakk om, og man sier gjerne at undersøkelsen må være i samsvar med god skikk. Det er heller ikke alltid anledning til å gjøre forundersøkelse som ved fjernsalg som postordre, netthandel, telefonsalg mv. Videre vil det være begrenset adgang til forundersøkelse i butikk, når ekspeditøren henter en ny vare fra lageret i en eske. Andre varer kan man ikke undersøke før den brukes eller konsumeres, som en flaske god vin. Omfattende kontraktsgjenstander som fast eiendom mv. kan kun undersøkes overflatisk ved en forundersøkelse. Med andre ord må kravene til undersøkelsen både ved avtaleinngåelse og ved levering måtte ta utgangspunkt i en konkret vurdering av kontraktsgjenstanden og de spesifikke omstendighetene ved avtalen.

Ved kjøp av selskap gjennomfører man en omfattende due dilligence prosess for å avdekke selskapets reelle tilstand økonomisk og juridisk m.m. Hvis tingen er gammel, mye brukt eller spesielt sårbar for slitasje, tilsier slike ting også en grundigere forundersøkelse enn ellers. Motsatt hvis tingen fremstår som ny eller er markedsført til å være av spesielt god kvalitet, tilsier dette mindre grad av undersøkelse. Det vil alltid bero på en konkret vurdering av kontraktsforholdet, hvor langt man skal trekke undersøkelsesplikten ved forundersøkelser. Rettspraksis later i stor grad til å bygge på alminnelige aktsomhetsvurderinger, der kravet til aktsomhet skjerpes eller svekkes ut fra omstendighetene ved avtalen som selgers opplysninger, kontraktens omfang, type mangel, tidsmomentet mv.

Grundighet av undersøkelsen etter levering vil på samme måte som en forundersøkelse være avhengig av hva slags kontraktstype det er snakk om. Dersom det er et komplekst og omfattende kontraktsforhold med store verdier av stor betydning for den mottakende part, som kan volde debitor (den som leverer) store erstatningskrav tilsier dette i seg selv en rimelig vidtgående. Ved større kontrakter som entrepriser og kjøp av eiendom avholder man gjerne såkalte overtagelsesforretninger for å dokumentere foretatte undersøkelser, slik at det er klarlagt hvilke mangler som forelå på overtakelsestidspunktet.

Omfanget av undersøkelser både før og etter levering skal være i samsvar med ”god skikk”. Forarbeidene til kjøpsloven i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 78 uttaler følgende om hva som anses som ”god skikk” ved undersøkelse av tingen:

”Første ledd angir ikke presist hva slags undersøkelse som kreves, men fastslår at den skal være i samsvar med god skikk. Hva dette innebærer, avhenger bl a av tingens art, hva den skal brukes til, innpakningen og hva slags salgsledd det dreier seg om. Skal tingen selges videre, kan det være forutsatt at innpakningen ikke skal åpnes, og da begrenses også kjøperens undersøkelsesplikt til det som måtte framgå ved en rent ytre undersøkelse. Når detaljisten kjøper vakumpakket kaffe, kan han selvsagt ikke undersøke selve kaffen i den enkelte pakning. Men dreier det seg om et større parti, kan det tenkes at kjøperen bør foreta en stikkprøve. I alle høve er det rimelig at han undersøker om emballasjen er hel. Er det derimot tale om kjøp av avanserte maskiner, kan det tenkes at god skikk tilsier omfattende testing. Det kan hende at god skikk i det enkelte tilfelle overhodet ikke tilsier at kjøperen undersøker tingen nærmere. Det vil f eks gjelde hvor kjøperen bare opptrer som mellomledd uten å ha noen direkte befatning med salgstingen. Det kan dessuten være slik at kjøperen setter varene bort uten å åpne innpakningen inntil de skal tas i bruk. Det kan til og med være anbefalt å lagre tingen uåpnet inntil bruken for å unngå at den forringes. For øvrig må det generelt tas hensyn til hvem som er kjøper og hva som er god skikk i de forhold det gjelder”.