Om kontraktsrett
Kontraktsrett er reglene om kontraktsparters rettigheter og forpliktelser innenfor inngåtte kontrakter (avtaler). I kontraktsretten forholder man seg således til en ferdig fortolket bindende avtale, mens den forutgående fortolkingen av kontrakten og spørsmålet om avtalen er gyldig inngått, og eventuelt bør gis virkning etter sitt innhold, hører inn under avtaleretten.
Kontraktsretten omfatter også regler for forhold som foreligger før og under selve kontraktsslutningen (den prekontraktuelle fase), eksempelvis ansvar for opplysningssvikt og manglende undersøkelser før avtalen kom i stand. Reglene forutsetter likevel at partene senere har inngått en bindende ferdig fortolket avtale.
Kontrakter kjennetegnes ved at de er rettslig bindende, og partene vil kunne kreve kontrakter gjennomført ved domstolenes hjelp, gjennom søksmål og påfølgende tvangsprosess. En kontrakt vil også kunne være forpliktende, når ytelsene etter kontrakten ikke lenger lar seg gjennomføre, idet kreditor da eventuelt vil kunne kreve dom for erstatning for den uteblitte ytelsen. Det foreligger i prinsippet bare et generelt unntaket fra plikten til å oppfylle avtalen nemlig force majeure, som er en plutselig og uforutsett ytre hendelse av slikt omfang at kontraktsdebitor ikke har mulighet til å oppfylle. Imidlertid vil normalt forpliktelsene til å levere gjeninntre, når hindringen ikke lenger er til stede.
Partene vil derfor normalt være rettslig forpliktet til å følge de spesielle rettigheter og plikter som spesifikt er avtalt, og oppfylle kontrakten (dersom kontrakten ikke strider mot avtalerettslige regler eller spesiell kontraktsrett som ikke kan fravikes ved avtale).
Hvis avtalte, spesielle eller generelle kontraktsrettslige plikter ikke følges, vil det foreligge mislighold, og den som ikke opplever å få avtalt ytelse eller forventet opptreden vil få rettigheter som kalles misligholdsbeføyelser (krav med grunnlag i mislighold av kontrakten).
Eksempler på misligholdsbeføyelser er krav om retting, prisavslag, omlevering, erstatning, tilbakeholdsrett og heving. Hver av disse vil bli behandlet separat på disse sidene. Kreditor (den som skal motta ytelsen) kan velge mellom disse rettene, og kan således ved vesentlig mislighold om ønskelig kreve heving, eller beholde gjenstanden mot et prisavslag. Debitor (den som skal levere ytelsen) vil på den annen side kunne møte flere av misligholdsbeføyelsene med rettigheter som rett til først å få prøve retting eller omlevering, dersom det ikke vil være urimelig byrdefullt for kreditor og føre til en dårligere løsning enn avtalt. Man kan normalt kreve erstatning ved siden av ovennevnte misligholdsbeføyelser, dersom man som følge av kontraktsbruddet har ytterligere økonomisk tap enn det som er blitt restituert gjennom eventuell heving, prisavslag mv.
Alle misligholdsbeføyelser forutsetter og bygger som premiss på at det foreligger et kontraktsbrudd (mislighold). Ved siden av avvik mellom avtalt og levert ytelse (mangler), vil også klare og urimelige brudd på lojalitetsplikter gi grunn til misligholdsbeføyelser.
I utgangspunktet omfatter kontraktsretten først og fremst rettigheter og plikter mellom partene til kontrakten (kontrahentene), slik at kreditor normalt ikke kan kreve noe direkte av tredjemann (en som ikke er part til avtalen), selv om det er tredjemann som skal levere til debitor før debitor leverer kreditor. Regelen her er normalt at kun kontraktspartneren blir ansvarlig for medhjelperes eller underleverandørers feil etter kontrakten. Misligholdsbeføyelser kan imidlertid også gjøres gjeldende mot et tidligere kontraktsledd (underleverandør eller tidligere selger ved videresalg) gjennom læren om direktekrav og springende regress, når det har skjedd en enkelttransaksjon mellom hvert enkelt kontraktsledd.
I dagligtalen mener man ved kontrakter gjerne skriftlige avtaler. En muntlig avtale vil imidlertid også være en kontrakt (bindende som avtale), hvor kontraktsrettslige regler kommer til anvendelse. Flere av dagliglivets kontrakter innen spesielt forbrukerkjøp skjer uten skriftlig kontrakt ved at man henter varen, går i kassen og betaler. Kjøpet vil likevel være et kontraktsforhold, der partene er bundet av kontraktsrettslige regler generelt, samt de spesielle kontraktsregler innen kjøp og eventuelt forbrukerkjøp.