Kontrollansvaret

Kontrollansvaret innebærer at den som skal levere mer eller mindre generiske ytelser har et objektivt ansvar for å levere, uavhengig av hindringer som har sin årsak innenfor kontrollsfæren til den som skal levere (debitor). Debitor hefter således objektivt for alle mangler som han ikke rent praktisk er forhindret fra å oppfylle, som følge av at det foreligger hindringer utenfor debitors kontroll innenfor debitors kontrollsfære. Imidlertid er ansvaret begrenset til det direkte tap. Indirekte tap erstattes ikke etter kontrollansvaret.

Etter kontrollansvaret hefter den som skal prestere (vare, tjeneste eller penger) for feil som ligger innenfor vedkommendes kontroll. Kontrollansvaret er et nyere erstatningsansvar i kontraktsforhold som er lagt til for enkelte kontraktstyper ved kjøp av løsøre og fast eiendom. Kontrollansvaret brukes ofte i forhold til forsinkelse.

En oppsummerende sammenfatning av kontrollansvaret som generelt kontraktsrettslig ansvarsgrunnlag er gitt i Rt. 2008 s. 537 (avsnitt 58):

«Innenfor kontraktsretten er den alminnelige regel antatt å være at debitor ved mislighold av generisk bestemte forpliktelser hefter på objektivt grunnlag, men dersom misligholdet skyldes en hindring som ligger utenfor debitors kontroll, og som han ikke med rimelighet kan forventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden, blir han fri for ansvar såfremt hindringen er av en slik karakter at det ikke med rimelighet kan ventes at han har kunnet unngå eller overvinne følgene av den (« kontrollansvar »). For kjøp som omfattes av kjøpsloven, følger denne regel av kjøpsloven § 40 første og andre ledd, jf. § 27, og gjelder også individuelt bestemte forpliktelser. Dersom det ikke finnes særlig lovregulering, må ordningen med kontrollansvar også gjelde utenfor kjøpslovgivningens område, men slik at den på ulovfestet grunnlag bare gjelder for generisk bestemte forpliktelser, se Hagstrøm, op.cit. side 502 ff. Innenfor området for kjøpsloven gjelder det objektive ansvar bare direkte tap, se kjøpsloven § 40, jf. § 67. Hvis det ikke finnes særlig hjemmel for annet, må dette også antas å gjelde utenfor kjøpslovens område».

Før kjøpsloven av 1988 forelå et ulovfestet objektivt ansvar for genusytelser (generelle ytelser, som man lett kan få tak i andre steder), der det eneste unntak for feilfri levering var ved force majeure. Ved genusytelser, vil det normalt ikke være vanskelig for debitor å få tak i ny. Kontrollansvaret er i dag et lovfestet kontraktsansvar, som også pålegges debitor for vare eller tjeneste, selv for specieytelser, jf. eksempelvis håndverkertjenesteloven § 28.

Ved kjøp av spesieytelser vil man nok derfor lettere komme til at en hindring ligger utenfor selgers kontroll, da ytelser som er sjeldne vil være vanskeligere å få tak i enn generiske ting. Dersom gjenstanden er helt unik og har helt individuelle egenskaper, som et maleri, vil det være umulig å oppfylle på annen måte, dersom det skule skje noe med gjenstanden.

Selgerens (debitors) ansvar er strengere jo mer generisk (vanlig og erstattelig) forpliktelsen er, og jo større muligheten og behovet for dekningskjøp er. Ved kjøp av artsbestemte ting som kan byttes ut og fins allment tilgjengelig i markedet, vil selgeren derfor vanskelig kunne bli fritatt for ansvar etter kontrollansvaret.

I forarbeidene er det uttalt at selgerens mangelsansvar ved kjøp av artsbestemte ting som kan byttes ut og finnes allment tilgjengelig i markedet, er tilnærmet objektivt og også omfatter « skjulte mangler, enten de var til stede på avtaletiden eller har oppstått seinere », se Ot.prp.nr.80 (1986-1987), side 91-92.

”Kontrollansvarsregelen innebærer at selgeren får et tilnærmet objektivt ansvar for mangler når kjøpet gjelder artsbestemte ting som kan byttes ut og finnes allment tilgjengelig i markedet. Det betyr f eks at selgeren svarer også for skjulte mangler, enten de var til stede på avtaletiden eller har oppstått seinere. Et spesielt problem oppstår når salgstingen påføres hendelig skade som følge av en uovervinnelig hindring like før levering, f eks under transporten til leveringsstedet. Selgeren vil da gjerne stå overfor valget mellom å levere en mangelfull ting eller å levere for seint, fordi det ikke er tid nok til å skaffe en ny mangelfri ting. Velger selgeren å holde tingen tilbake, vil han kunne bli fri ansvaret for nødvendig forsinkelse, såframt han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning muligheten for den hendingen som førte til skaden, jf §27. Noe mangelansvar blir det i så fall ikke tale om. Leverer selgeren derimot tingen i mangelfull stand, vil han som utgangspunkt bli erstatningsansvarlig for manglene etter §40, dersom ny feilfri vare kan skaffes. Dette kan gjelde selv om leveringen er foretatt i forståelse med kjøperen. Men dersom selgeren etterpå foretar retting eller omlevering, vil tapet for kjøperen kunne bli nokså begrenset. Ved salg av halvgeneriske ting må det gjelde tilsvarende regler som for rene genuskjøp, men her kan nok selgeren bli fri for ansvar også ved tilfeldig skade eller undergang av det lager eller vareparti som tingen skal tas fra. Som eksem- pel kan nevnes kjøp av ferdigpakkete ferskvarer der varene er forutsatt tatt fra selgerens eget lager. Et midlertidig alminnelig ytre strømbrudd om natten kan sette kjøleaggregatet ut av funksjon og føre til skade på varene som ikke blir oppdaget før kjøperen har mottatt varene. Her vil selgeren kunne bli fritatt for ansvar, forutsatt at situasjonen ikke var slik at han med rimelighet kunne ventes å ha sikret seg mot slike hendinger ved å installere nødaggregat eller ved andre tiltak. Ved kjøp av individuelt bestemte ting, f eks kjøp av et maleri eller en bestemt bruktbil, vil selgeren ikke ha alternative muligheter til å oppfylle. Hans muligheter for å unngå eller overvinne følgene av en hindring blir da mye mindre enn ved genuskjøp”.

Eksempler på lovfestet kontrollansvar finnes i kjøpsloven § 27 første ledd og § 40 første ledd, håndverkertjenesteloven § 28, forbrukerkjøpsloven § 24, avhendingsloven § 4-5, husleieloven § 2-13 og bustadsoppføringsloven § 18. Selgeren vil være erstatningsansvarlig dersom han ikke godtgjør at forsinkelsen skyldes hindring utenfor hans kontroll som han ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt i betraktning på avtaletiden eller unngå eller overvinne følgene av..

I Agurkpinnedommen Rt. 2004 s. 675 (Agurkpinne) sies følgende om kontrollansvaret som ansvarsgrunnlag:

”Det fremgår av forarbeidene til kjøpsloven av 1988 at det med innføringen av kontrollansvar ikke var meningen å gjennomføre noen « drastiske endringer i prinsippene for erstatningsansvaret », og at kontrollansvaret bare var ment å innebære en nyansering av det tidligere objektive ansvar med unntak for force majeure ved artsbestemte kjøp, se Ot.prp.nr.80 (1986-1987), sidene 36 og 37. Den formulering av kontrollansvaret som § 27 inneholder, tar sikte på forsinkelse. Etter § 40 første ledd skal bestemmelsen gjelde tilsvarende for ansvar for mangler. De formuleringer § 27 benytter, passer imidlertid ikke like godt på en mangelssituasjon. Ved anvendelsen av kontrollansvaret på mangler må man etter min mening ta utgangspunkt i at kontrollansvaret er meget strengt, og at siktemålet med innføringen av kontrollansvar bare var å nyansere det tidligere objektive ansvar med unntak for force majeure”.

Siden mangelen ved splittbambuspinnene lå innenfor selgers kontrollsfære ble det ansvar, selv om ikke mangelen uten videre kunne oppdages. Mao. forelå ikke påvist skyld hos selger eller selgers underleverandører, men ansvaret ble konstatert på rent objektivt grunnlag:

“Den mangel som splittbambuspinnene var beheftet med, var skjult og kunne ikke ha vært oppdaget uten forholdsvis omfattende undersøkelser. Spørsmålet er om denne mangel ligger innenfor det som selgeren kunne ha forhindret. Ved denne vurdering må man anlegge en objektiv betraktning. Det er ikke noe vilkår for kontrollansvar at selgeren kunne og burde ha oppdaget mangelen. I forhold til kontrollansvaret er det avgjørende om mangelen ligger innenfor det selgeren objektivt sett har kontroll over”.

Selger eller tjenesteyter blir kun fri for ansvar dersom det 1. Foreligger hindring 2. Hindringen ligger utenfor hans kontroll 3. Det var ikke mulig for selger eller tjenesteyter å forutse hindringen på avtaletidspunktet og 4. Selger eller tjenesteyter kan ikke med rimelighet forventes å overvinne hindringen.

Alle fire vilkår må være oppfylt samtidig for at selgere eller tjenesteyter skal kunne går fri fra ansvaret (kumulative vilkår).

Hindringen må være av en kvalifisert art, i forhold til å hindre oppfyllelse som i utgangspunktet i hvert fall omfatter force majeure og eksterne årsaker som brann, ukontrollerbar eksplosjon, ukontrollerbar streik. Hindringen må være av en viss varighet, slik at midlertidig hindring ikke er tilstrekkelig. Alternative oppfyllelsesmåter må ikke kunne overvinne hindringen, f.eks. frakt med buss i stedet for tog. Dersom hindringen faller bort, er debitor pliktig til å oppfylle så snart som mulig. Det vil kunne være av betydning om debitor (den som skal prestere) har tatt rimelige forholdsregler.

Videre er det vilkår om at hindringen ikke kan unngås eller overvinnes med rimelige midler. Dersom det foreligger økonomisk hindring i form av plutselige økte kostnader, vil spørsmålet om det foreligger tilstrekkelig hindring bero på om kostnadsøkningen er ”så omfattende at oppfyllelse av avtalen påfører selgeren en belastning som objektivt sett ligger utenfor forutsetningene ved kjøp av den aktuelle art,” jf. forarbeidene til kjøpsloven Ot prp nr 80 (1986-87) s 72

I forarbeidene til kjøpsloven ble det uttalt følgende om vilkårene for å gå fri fra kontrollansvaret., jf. Ot.prp.nr.80 (1986-1987).

”Når det gjelder selgerens ansvar, innebærer proposisjonsutkastet §27 (1) og §40 (1) for det første at selgeren for å gå fri må godtgjøre at det har foreligget en hindring for kontraktmessig oppfyllelse. Hindringens art er her for så vidt uten betydning. Den kan derfor i prinsippet være også av økonomisk karakter. Men det må være en faktisk hindring. Det er ikke tilstrekkelig at oppfyllelsen har blitt vanskeligere eller mer kostbar enn forutsatt. På den annen side kreves det ikke objektiv umulighet. Selgeren behøver altså ikke godtgjøre at også andre enn ham selv var rammet av hindringen (se likevel nedenfor om ansvaret for underleverandører). For det andre må hindringen ha ligget utenfor selgerens kontroll (kontrollsfære). Det er viktig å merke seg at det ikke i denne sammenheng er spørsmål om aktsomhet. Selgeren kan bli ansvarlig selv om han ikke har handlet klanderverdig. Poenget er at forhold som ligger innenfor det selgeren har kunnet påvirke, f eks interne forhold i selgerens bedrift eller selgerens økonomiske forhold, ikke kan påropes som fritaksgrunner. Et tredje vilkår for ansvarfritak er at selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha tatt hindringen i betraktning på avtaletiden. Det som var forutseelig på avtaletiden svarer med andre ord selgeren for. Dette gjelder enten selgeren rett og slett har oversett hindringen eller om han har tatt sjansen på at den ikke ville inntreffe eller at den ville falle bort før leveringstiden. Endelig er det et vilkår at selgeren ikke med rimelighet kunne ventes å ha unngått eller overvinne følgene av hindringen. Dette innebærer at selgeren har en plikt til å forsøke alternative oppfyllelsesmuligheter når slike finnes. Alle fire vilkår må foreligge for at selgeren skal gå fri”.

Videre ble det i forarbeidene til forbrukerkjøpsoven presisert at selgeren etter det generelle kontrollansvaret har bevisbyrden for at alle 4 vilkår for fritak er oppfylt for at selger skal gå fri, jf. NOU 1993:27 s. 88:

”Vilkårene er kumulative. De henger dessuten nøye sammen. For eksempel foreligger det ikke en hindring dersom selgeren kan unngå eller overvinne følgene av den. Hendelser som skyldes forhold i selgerens egen organisasjon og som han kan påvirke gjennom planlegging, organisering, styring eller overvåking av virksomheten, vil etter dette som regel ikke kunne betegnes som en hindring, eller i alle fall vil hendelsen ikke være utenfor selgerens kontroll. For øvrig er det uenighet om hvor strengt de ulike vilkår skal tolkes. Det er formulert to ulike alternativer for fortolkningen ved at grensen enten fastlegges etter et strengt årsaksperspektiv eller etter en vurdering av de praktiske påvirknings- og kontrollmuligheter, jfr. Hagstrøm s. 180 flg. Selgeren har bevisbyrden for at vilkårene for ansvarsfritak er til stede. Standarden vil variere etter hvilken type kjøp den anvendes på. Ovenfor ble det nevnt at sondringen genus/spesiekjøp er forlatt i den nye kjøpsloven. Sondringen har likevel fortsatt en viss betydning. Den kan f.eks. spille inn ved vurderingen av om selgeren kan holdes ansvarlig etter § 27. Jo større valgfrihet selgeren har til å oppfylle kontraktsmessig, jo strengere blir ansvarsbedømmelsen. Grunnen er at valgfriheten m.h.t. oppfyllelsesmuligheter er størst ved de typiske genuskjøp. Reglene om kontrollansvar fører også til at det ved genuskjøp er forskjell mellom forsinkelses- og mangelsansvaret. For selgeren blir det vanskeligere å bli fritatt for erstatningsansvar der han har levert mangelfull vare enn hvis misligholdet skyldes forsinkelse. Ansvarsfritak krever at mangelen utgjør en hindring for riktig oppfyllelse og at selgeren ikke med rimelighet kunne forventes å oppdage eller overvinne denne hindringen. I mangelstilfellene ved genusytelser er det vanskelig å se hvilke praktiske forskjeller kontrollansvaret har medført i forhold til hva som gjaldt etter kjl. 1907. Ved kjøp av individuelt bestemte ting, f.eks. kjøp av et maleri, eller en bestemt bruktbil, vil selgeren ikke ha alternative muligheter til å oppfylle. Hans muligheter for å unngå eller overvinne følgene av en hindring blir da mindre enn ved genuskjøp. En skjult mangel som forelå allerede på avtaletiden, vil ved et individuelt bestemt kjøp som regel utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. Blir mangelen synbar før levering, avhenger ansvaret av selgerens mulighet til å avhjelpe mangelen. Var mangelen synlig på avtaletiden, vil den ikke utgjøre en hindring utenfor selgerens kontroll. I så fall er det også spørsmål om selgerens opplysningsplikt, og et eventuelt ansvar for culpa in contrahendo. Er mangelen oppstått etter avtaleinngåelsen, men før levering, vil den som regel skyldes en hindring utenfor selgerens kontrollsfære uavhengig av om den er synlig eller ikke. Dette gjelder ikke dersom mangelen oppsto på en måte som selgeren hadde kontroll over. Hovedregelen om kontrollansvaret medfører i mange tilfeller at selgeren blir ansvarlig for kontraktsbrudd som har årsak i tredjemanns handlinger. Dette følger av at organiseringen av og tilsynet med oppfyllelsen må anses å ligge innenfor selgerens kontroll”.

Vilkårene for ansvarsfrihet må fylles både av realdebitor selv, og den medhjelper, som har fått i oppdrag å oppfylle kontrakten på hans vegne. Dersom force majeure påberopes, er det etter kontrollansvaret krav om ”dobbelt force majeure,” dvs. at debitor må godtgjøre at hindringen også lå utenfor underleverandørs kontroll, så vel om utenfor egen kontroll

I tillegg vil det alltid være et vilkår at debitor gir kreditor melding om hindring innen rimelig tid. Dersom debitor ikke gir melding innen rimelig tid, kan han ikke senere påberope seg hindringen som grunnlag for ansvarsfrihet. Det vil også kunne oppfattes som uaktsomt. Kreditor vil da uansett kunne kreve erstattet tap som kunne vært unngått om han hadde fått meldingen i tide, jf. kjøpsloven § 28.