Undersøkelse ved levering

Etter levering har kjøper så snart som praktisk mulig en generell undersøkelsesplikt etter kjøpsloven § 31 om å ”undersøke tingen slik god skikk tilsier” (se nedenfor). Dersom det oppstår feil etter overlevering, plikter man som regel å undersøke nærmere omfanget av eventuelle mangler og gi melding om manglene gjennom reklamasjon.

Ved levering foreligger imidlertid en grunnleggende undersøkelsesplikt. Lojalitetsplikten er alminnelig antatt å øke etter at avtale er inngått, og det må således forutsettes at dem som mottar en ting, så snart som mulig etter levering undersøker at han har fått det han skal ha, både i forhold til kvalitet og mengde. Partene vil da i motsetning til ved forundersøkelse være i et rettslig forpliktende kontraktsforhold. Selger har da med begrunnelse i den ulovfestede lojalitetsplikt krav på å vite så tidlig som mulig om det er problemer med kontraktsforholdet, slik at han kan innrette og planlegge sin virksomhet i henhold. Kjøper hefter på samme måte for kontraktsmedhjelperes eller oppdragstakeres manglende undersøkelse

En oversikt over kjøperens undersøkelsesplikt ved levering er gitt i kjøpsloven § 31, som vil være vegledende for undersøkelsesplikten:

”§ 31. Kjøperens undersøkelse etter leveringen.

(1) Etter levering skal kjøperen så snart han etter forholdene har rimelig høve til det, undersøke tingen slik god skikk tilsier.

(2) Framgår det at tingen skal transporteres fra leveringsstedet, kan kjøperen vente med å undersøke den til den er kommet fram til bestemmelsesstedet.

(3) Endrer kjøperen bestemmelsesstedet mens tingen er undervegs, eller sender han den videre uten at han har hatt rimelig høve til å undersøke den, og selgeren ved kjøpet kjente eller burde ha kjent til muligheten for slik omdirigering eller videresending, kan undersøkelsen utsettes til tingen er kommet fram til det nye bestemmelsesstedet”.

Undersøkelse ved levering kan få betydning for kjøpers stilling ved et eventuelt mangelskrav. Det er vanlig at kjøperen må undersøke varen eller sjekke at vederlag er korrekt, så snart han etter forholdene har rimelig anledning til det. Ved kjøp av ting så er det naturlig å undersøke at tingen kvalitativt fungerer og har riktige spesifikasjoner, når kjøper har mottatt varen.

Lojalitetsplikter tilsier her at kjøper undersøker om ytelsen er kontraktsmessig, så snart han har rimelig mulighet til å gjøre det. Ved levering er risikoen for tingen overtatt av kjøper. Undersøkelse snarlig etter levering vil også kunne ha bevismessig betydning for om mangelen forelå da risikoen gikk over på kjøper eller mottaker, avhengig av hva slags mangel det er. Dersom kjøper ikke overholder plikten til å undersøke plikten ikke overholdes, får ingen direkte virkning, men det kan etter reklamasjonsplikten i kjøpsloven § 32 føre til at kjøperen taper sin rett til å gjøre mangler gjeldende, dersom kjøper ved å oppfylle sin undersøkelsesplikt ville ha oppdaget mangelen.

Reklamasjonsfristene løper etter kjøpsloven § 32 første ledd fra tidspunktet da kjøper burde ha oppdaget mangelen, hvilket tidligst vil kunne være ved levering. Dersom undersøkelse ved levering var mangelfull, vil det i enkelte tilfeller kunne innebære at det er reklamert for sent, dersom man kommer til at kjøper ved normal forventet undersøkelse ved første praktiske anledning ville ha oppdaget mangelen.

Omfanget av undersøkelsen etter levering skal være i samsvar med ”god skikk”. Grundighet av undersøkelsen etter levering vil på samme måte som en forundersøkelse være avhengig av hva slags gjenstand det er snakk om. Dersom det er en større ting av stor betydning for kjøper, som kan volde selger store erstatningskrav tilsier dette i seg selv en rimelig vidtgående undersøkelse.

Spørsmålet om reklamasjonsfristen skal begynne å løpe allerede fra levering, vil være avhengig av en normativ vurdering av hvor vanskelig det var å oppdage mangelen. Ville en normalt oppegående kjøper oppdaget mangelen ganske umiddelbart, vil man måtte legge til grunn at kjøper ”burde ha oppdaget mangelen” allerede ved levering, og reklamasjonsfristen vil da begynne å løpe fra leveringstidspunktet. Dersom det er snakk om en kvantitativ mangel og ikke kvalitativ, typisk at man har fått 20 kg poteter og ikke 25 kg som man har betalt for, vil man vanskelig kunne klage for lenge i ettertid dersom undersøkelsen er foretatt for sent. Det kan også vanskelig gjøres gjeldende lenge i ettertid at tingen hadde feil farge.

Forarbeidene til kjøpsloven i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 78 uttaler følgende om hva som anses som ”god skikk” ved undersøkelse av tingen:

”Første ledd angir ikke presist hva slags undersøkelse som kreves, men fastslår at den skal være i samsvar med god skikk. Hva dette innebærer, avhenger bl a av tingens art, hva den skal brukes til, innpakningen og hva slags salgsledd det dreier seg om. Skal tingen selges videre, kan det være forutsatt at innpakningen ikke skal åpnes, og da begrenses også kjøperens undersøkelsesplikt til det som måtte framgå ved en rent ytre undersøkelse. Når detaljisten kjøper vakumpakket kaffe, kan han selvsagt ikke undersøke selve kaffen i den enkelte pakning. Men dreier det seg om et større parti, kan det tenkes at kjøperen bør foreta en stikkprøve. I alle høve er det rimelig at han undersøker om emballasjen er hel. Er det derimot tale om kjøp av avanserte maskiner, kan det tenkes at god skikk tilsier omfattende testing. Det kan hende at god skikk i det enkelte tilfelle overhodet ikke tilsier at kjøperen undersøker tingen nærmere. Det vil f eks gjelde hvor kjøperen bare opptrer som mellomledd uten å ha noen direkte befatning med salgstingen. Det kan dessuten være slik at kjøperen setter varene bort uten å åpne innpakningen inntil de skal tas i bruk. Det kan til og med være anbefalt å lagre tingen uåpnet inntil bruken for å unngå at den forringes. For øvrig må det generelt tas hensyn til hvem som er kjøper og hva som er god skikk i de forhold det gjelder”.

Om når undersøkelsesplikten inntrer, sier forarbeidene til kjøpsloven i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) følgende på s. 78:

”Første ledd fastslår hovedregelen om kjøperens undersøkelsesplikt. Plikten inntrer etter at levering har skjedd og da så snart kjøperen etter forholdene har rimelig høve til det. Hvor raskt undersøkelsen må foretas, avhenger bl a av hva slags ting kjøpet gjelder og hvor tingen blir levert. Skal kjøperen hente tingen hos en selger som bor på samme sted, f eks ved kjøp hos den lokale kjøpmann, vil han som regel kunne vente med undersøkelsen til han har fått brakt den heim. Gjelder det avansert teknisk utstyr eller liknende, må kjøperen også kunne ha rimelig god tid på seg til å gjennomføre undersøkelsen, mens man kan kreve at det skjer raskere dersom undersøkelsen er enkel å foreta. Tilsvarende må gjelde dersom kjøperen skal hente tingen på en transportterminal eller liknende. Han må også her kunne vente med å undersøke tingen til han har fått den til sitt bosted eller forretningssted. I slike tilfelle vil jo en undersøkelse også forutsette at eventuell innpakning blir fjernet, og det er lite praktisk å gjøre dette før man har fått tingen heim. Derimot kan det ha betydning for vurderingen etter §32 første ledd om kjøperen venter lenge med å hente tingen etter at han har fått melding om at den er kommet til terminalen”.

For øvrig må kjøpsloven § 31 også ses i sammenheng med kjøpsloven § 49 annet ledd som gir kjøperen en rett til å undersøke tingen før han betaler kjøpesummen.