Om undersøkelsesplikter

Undersøkelse av tingen har som formål å avdekke skjulte mangler og klarlegge at kontraktsgjenstanden er i samsvar med avtalen og egnet til mottakers bruk. Kjøperen har etter kjøpsloven § 31 plikt til så snart han har anledning til det, å undersøke tingen slik god skikk tilsier. Ved skjulte mangler vil det i forhold til reklamasjon på mangel være et spørsmål om når kjøper burde ha oppdaget mangelen, ettersom kjøper etter kjøpsloven § 32 må reklamere ”innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget” mangelen. Reklamasjonsfristen vil da begynne å løpe fra og med kjøper burde ha oppdaget mangelen ved undersøkelse etter leveringen. Hvis kjøper burde ha oppdaget mangelen allerede ved levering, vil reklamasjonsfristen for mangelen begynne å løpe fra levering.

Videre følger av kjøpsloven § 20 annet ledd at ”har kjøperen før kjøpet undersøkt tingen eller uten rimelig grunn unnlatt å etterkomme selgerens oppfordring om å undersøke den, kan kjøperen ikke gjøre gjeldende noe som han burde ha oppdaget ved undersøkelsen, med mindre selgeren har handlet grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro”. Kjøper kan i den forbindelse ikke gjøre gjeldende mangel om ”noe han kjente eller måtte kjenne til ved kjøpet,” jf. kjøpsloven § 20 første ledd.

Uteblitt eller forsinket undersøkelse før eller etter levering, eller dårlig utført undersøkelse i forhold til forventet undersøkelsesplikt etter levering innenfor et spesifikt kjøp, vil dermed kunne innebære at kjøpers mangelskrav tapes, selv om det foreligger mangel eller selger har gitt mangelfull eller uriktig opplysning.

Undersøkelsesplikten er et utslag av den alminnelige lojalitetsplikten, på samme måte som opplysningsplikten. Kjøper har således en plikt til å undersøke kontraktsgjenstanden, så langt det er mulig og rimelig, og så snart kjøper har rimelig anledning til å undersøke levert ytelse. Undersøkelsesplikten har sitt naturlige motstykke i opplysningsplikten selger, og rekkevidden av begge plikter vil ta utgangspunkt i aktsomhetsnormer ut fra muligheter og omstendigheter ved inngåelse av avtale, levering, oppdagelse av mangler osv. Videre er det i teorien uttalt at den ene parts opplysningsplikt kan modifiseres ved den annens undersøkelsesplikt, men at opplysningsplikten må anses å slå igjennom overfor misligholdt undersøkelsesplikt.

Hvor langt man skal trekke kjøpers undersøkelsesplikt vil være avhenge av flere forhold. Dersom selger har gitt konkret informasjon om gjenstanden, så vil man normalt legge positiv informasjon til grunn for hva som er avtalt. Opplysningsplikten vil i de fleste tilfeller antas å slå igjennom overfor undersøkelsesplikten, dersom det foreligger både mangelfull undersøkelse og mangelfull opplysning av sentrale forhold ved kontrakten.