Selgers tilbakeholdsrett

Selger har etter kjøpsloven § 10 første ledd rett til å holde tilbake eiendomsretten når han overleverer tingen til betaling for tingen har skjedd. Selger kan dermed ta forbehold om eiendomsrett og rett til tilbakelevering dersom betaling ikke skjer. Regelen får imidlertid bare virkning mellom partene. For å få virkning overfor tredjemann, må det inngås avtale om salgspant eller annet pant som gir rettsvern.

Regelen gjelder ikke ved kredittkjøp eller andre tilfeller der det er gitt kreditt eller henstand ved betaling. Etter annet ledd er det ved sendekjøp hjemmel til å hindre kjøper rådighet over tingen frem til betaling har skjedd, eksempelvis postoppkrav.

Ӥ 10. Selgerens tilbakeholdsrett.

(1) Har ikke selgeren gitt kreditt eller henstand med betalingen, plikter han ikke ved å overgi tingen, overlevere dokument eller på annen måte å overføre rådigheten over tingen uten at kjøpesummen betales samtidig.

(2) Skal selgeren sende tingen til et annet sted, kan han likevel ikke la være å sende den, men han kan hindre at kjøperen får rådigheten før kjøpesummen betales”.

En nærmere redegjørelse for selgers tilbakeholdsrett frem til betaling har skjedd, er gitt i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 55 og 56:

”Første ledd gir selgeren rett til å la være å overføre rådigheten over tingen uten at han samtidig får kjøpesummen. Overføring av rådigheten skjer vanligvis ved at tingen overgis til kjøperen. Men overføringen kan også være knytt til f eks fraktbrev eller konnossement, og da er det overleveringen av disse dokumentene som er avgjørende. I noen tilfelle kan rettsvernet overfor tredjemann være knytt til at overføringen blir registrert, f eks i skipsregisteret eller Løsøreregisteret. I slike tilfelle må selgeren kunne stille som vilkår for registrering av heimelsdokumentet at kjøpesummen blir betalt. Regelen i første ledd gjelder ikke når det er avtalt kreditt eller f eks hvor selgeren etter avtaletiden har innvilget hel eller delvis henstand med betalingen. Men gis henstanden på det vilkår at kjøperen aksepterer en veksel for beløpet, må selgeren kunne kreve at kjøperen aksepterer vekselen før han overgir tingen. Rent teoretisk kunne man tenke seg at prinsippet om ytelse mot ytelse kunne føre til at begge parter holdt igjen sine ytelser i påvente av at den andre skulle ta initiativet til å gi fra seg sin. Det vil imidlertid indirekte framgå av de øvrige regler om leveringen hvem som må ta initiativet til å få avviklet kjøpet. Andre ledd inneholder særskilte regler for de tilfelle hvor selgeren skal sende tingen til kjøperen. Her ville prinsippet i første ledd ført til at det ikke var mulig å avvikle kjøpet. Etter andre ledd må imidlertid selgeren likevel sende tingen, men han kan hindre at kjøperen får rådigheten før kjøpesummen betales”.