Generelt om reklamasjon

Kjøper må ved mangel ved tingen eller annet mislighold etter avtalen reklamere i tide, for å kunne gjøre et misligholdskrav gjeldende, jf. kjøpsloven § 32:

Ӥ 32. Reklamasjon.

(1) Kjøperen taper sin rett til å gjøre en mangel gjeldende dersom han ikke innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget den, gir selgeren melding som angir hva slags mangel det gjelder.

(2) Reklamerer kjøperen ikke innen to år etter den dag da han overtok tingen, kan han ikke seinere gjøre mangelen gjeldende. Dette gjelder ikke dersom selgeren ved garanti eller annen avtale har påtatt seg ansvar for mangler i lengre tid”.

En reklamasjon er en melding fra kjøper om at han mener at det foreligger mangel (avvik fra det avtalte), og at han vil gjøre misligholdsbeføyelser gjeldende selger. Enkelt forklart er en reklamasjon en klage på det som er mangelfullt levert, og de rettigheter som påberopes som følge. Reklameres det for sent, vil misligholdskravet kunne falle bort, selv om kravet i utgangspunktet er korrekt og vil kunne føre frem. Selger kan således gjøre gjeldende reklamasjonsinnsigelse mot kjøper, og dermed avskjære kravet i sin helhet, hvis reklamasjonen ikke var rettidig. Dersom det gjøres gjeldende krav mot tidligere salgsledd forut for selger, må reklamasjonen også rettes mot tidligere salgsledd innen rimelig tid.

Reklamasjonsregelen er et uttrykk for det ulovfestede allmenne lojalitetsprinsipp i kontraktsforhold. Den som opptrer lojalt, sier fra så snart som mulig av hensyn til motparten. Det er flere grunner for at det bør være en regel om at kreditor (den som krever noe etter kontrakten) må reklamere innen rimelig tid etter at mangelen/misligholdet ble oppdaget, overfor debitor (den som skylder noe etter kontrakten).

1. Endringer i status quo bør varsles så tidlig som mulig for å gi selger forutberegnelighet i sin virksomhet og planlegging. 2. Krav bør fremmes så tidlig som mulig for at bevis lar seg bringe til veie. 3. Kjøper bør ikke kunne spekulere i prisforandringer på selgers bekostning. 4. Tidlig reklamasjon gir selger best mulighet til eventuelt å avhjelpe feilen, og avverge prosess.

I utgangspunktet må det reklameres i forhold til enhver mangel og forsinkelse, dvs. ethvert avvik fra det avtalte. Imidlertid er det vanligvis ikke krav om å reklamere ved betalingsmislighold. Dersom kjøper ikke betaler til avtalt tid, må ikke selger reklamere før han kan kreve betaling. Pengefordringen på utestående beløp er nemlig et selvstendig pengekrav innen pengekravsretten (som er en del av obligasjonsretten), og kravet tapes derfor ikke ved manglende reklamasjon.

Imidlertid vil andre mangler som avvik mellom det som er avtalt eksplisitt eller implisitt, og det som er levert, herunder forsinkelse, kreve at den som gjør kontraktsbrudd/mangel gjeldende reklamerer overfor den som blir krevet.

Dersom selger har utvist svik eller handlet i strid med god tro, er det slik at kravet likevel ikke tapes, selv om det skulle være reklamert for sent. Det følger av kjøpsloven § 33 at selgeren ikke kan påberope seg en for sen reklamasjon dersom « selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro ».

Ӥ 33. Unntak fra reklamasjonsreglene.

Uansett §§ 31 og 32 kan kjøperen gjøre mangelen gjeldende dersom selgeren har opptrådt grovt aktløst eller for øvrig i strid med redelighet og god tro”.

Begrunnelsen bak regelen i kjøpsloven § 33 er at selger ikke bør være beskyttet av de samme rettigheter begrunnet i lojalitetsprinsippet, når han først har opptrådt grovt illojalt gjennom utvist svik. Videre vil man kunne beholde misligholdsbeføyelser selv ved sen reklamasjon, dersom selger har gitt garanti. Endelig kan kjøper unngå å tape sitt krav ved for sen reklamasjon dersom selgeren går inn på realitetsdrøftelser fremfor å avvise kravet som for sent fremsatt (se nærmere under realitetsdrøftelser). Det foreligger ingen reklamasjonsfrist ved forsinket betaling fra kjøpers side.