Den relative frist

Etter kjøpsloven § 32 skal kjøper reklamere innen rimelig tid etter at han oppdaget eller burde ha oppdaget mangelen. Fristen løper fra mangelen faktisk ble oppdaget eller fra det tidspunktet den normalt sett burde ha vært oppdaget.

Spørsmålet om når mangelen burde vært oppdaget må leses i sammenheng med kjøpsloven § 31 som fastslår en undersøkelsesplikt av tingen etter levering ”slik god skikk tilsier”. Kjøper har en plikt til å undersøke den mottatte ytelse innenfor rimelighetens grenser så snart som mulig ved levering (undersøkelsesplikt), slik at reklamasjonsfristen vil begynne å løpe fra da mangelen burde vært oppdaget etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Kjøper kan dermed ikke la tingen ligge i emballasje/forpakning unødig lenge, og bør således undersøke tingen for å finne ut av at den fungerer i samsvar med god skikk. Når mangelen burde vært oppdaget, er således i stor grad en normativ vurdering, der man vurderer hvor aktsom kjøper har vært i sine undersøkelser opp mot mangelens kompleksitet, hvor vanskelig den var å oppdage og selgers forhold mv.

Fristen for å reklamere vil innenfor flere kontraktstyper ofte være ”innen rimelig tid” fra kreditor fikk eller burde fått vite om misligholdet (mangelen).

Fristen er relativ, fordi hva som vil være reklamasjon innen rimelig tid vil avhenge av kontraktstype, forholdet mellom kontraktspartene (forbruker vs. næringsdrivende), kutyme i bransjen, muligheten til å oppdage mangelen mv. I Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s 80 er det sagt følgende om hva som vil være ”rimelig tid”:

”Hva som er « rimelig tid » for å foreta reklamasjon, beror ikke minst på hvem som er kjøper. Er tingen kjøpt av en næringsdrivende til bruk i næringsvirksomheten, kreves det raskere reaksjon enn om det dreier seg om en forbrukerkjøper. I forbrukerkjøp vil individuelle forhold som f.eks bortreise eller sykdom lettere få betydning. Hva slags ting kjøpet gjelder kan også ha betydning for fristen. Et spesielt moment er hva slags sakkunnskap kjøperen har om tingen. Mangler kjøperen sakkunnskap, kan han være nødt til å nytte sakkyndig hjelp for å vurdere om det virkelig foreligger en mangel som kan gjøres gjeldende”.

I profesjonell virksomhet mellom næringsdrivende stilles normalt strenge krav til rask notifikasjon og oppfølging. I løpende handelsforhold har det lenge vært antatt at reklamasjon på mangel skal skje ”straks”. Mellom vanlige næringsdrivende innrømmes noe mer tid, men normalt ikke mer enn noen få dager. Ofte er betegnelsen ”uten ugrunnet opphold” benyttet. I forbrukerforhold har det vært antatt at forbrukeren kan bruke noe mer tid, og det kan også legges vekt på individuelle forhold hos forbrukeren som sykdom i forhold til sen reklamasjon. I forbrukerkjøpsloven § 27 er fristen opptil to måneder, og i prinsippet også lenger dersom det har vært rimelig grunn til å vente med reklamasjonen utover to måneder.

Ofte vil selger gjøre gjeldende at det er reklamert for sent og/eller ikke godt nok for å fri seg fra debitors ansvar (for sen reklamasjon er sammen med foreldelse en lettvint måte å slippe unna et ellers berettiget krav på – dersom vilkårene foreligger).

Rettspraksis og nemndpraksis (som Forsikringsklagenemda, Bankklagenemnda mv.) har de senere år også stilt strengere krav til reklamasjoner – også i forbrukerforhold, da det muligens er en tendens til at det kun bør være krav som har vært håndtert lojalt og rettidig som bør belastes domstolene eller andre tvisteløsningsorganer, med mindre kjøper har hatt rimelig grunn til å ikke reklamere før. Derfor er det viktig at man som kjøper er påpasselig med å reklamere med en eneste gang mangel er konstatert, selv om man personlig skulle mene at man kan vente og likevel ligge innenfor eksempelvis rimelig tid. Det er ikke sikkert at motparten er enig i din vurdering om hva som er rimelig tid, og man utsetter seg således for unødvendig rettslig risiko ved eventuelt å avvente.

Objektive grenser for reklamasjonsfrister kan også være fastsatt i avtale. Dersom den ene part er forbruker, kan ikke reklamasjonsfristen innskrenkes i forhold til de rettigheter forbrukeren har etter lov, dersom kontrakten faller inn under en kontraktstype underlagt lov som avhendingsloven, kjøpsloven, håndverkertjenesteloven mv.