Pris, Kjøpers mislighold

I et kjøpsforhold vil selger levere en vare og kjøper vil måtte betale for varen. Prisen som kjøper skal betale skal være i henhold til det som er avtalt mellom partene (avtalt pris). Kjøper kan imidlertid misligholde avtalen overfor selger, typisk ved å ikke betale kjøpesummen til avtalt tid, eller ved å ikke medvirke til gjennomføring av kjøpet, eks. ved å gjøre seg utilgjengelig mv.

Selgers rettigheter (misligholdsbeføyelser) ved kjøpers mislighold er nedfelt i kjøpsloven § 51, og selger kan da normalt kreve oppfyllelse, heving og erstatning:

Ӥ 51. Innledende bestemmelse.

(1) Dersom kjøperen ikke betaler eller oppfyller sine øvrige plikter etter avtalen eller loven, og dette ikke beror på selgeren eller forhold på hans side, kan selgeren kreve oppfyllelse, heving og erstatning etter bestemmelsene i kapitlet her. Han kan også holde tilbake ytelse etter § 10 samt kreve rente etter § 71.

(2) Oppfyller ikke kjøperen sin plikt til å overta tingen, og beror dette ikke på selgeren eller forhold på hans side, gjelder isteden reglene i §§ 55, 57 (2) og 58.

(3) Selgerens rett til erstatning og rente faller ikke bort ved at han gjør gjeldende andre krav eller ved at disse ikke kan gjøres gjeldende”.

Kjøper vil normalt misligholde på følgende måter:

1. Manglende betaling fra kjøper. 2. Manglende medvirkning overfor selger til å kunne få oppfylt kjøpet (eks. ved å ikke komme med de siste nødvendige materialer eller tegninger ved tilvirkingskjøp), eller ikke si hvor varen skal leveres osv. 3. Kjøper overtar ikke eller henter ikke tingen etter avtalen – kreditormora.

Kjøpers mislighold utarter seg i praksis som oftest ved betalingsmislighold eller kreditormora (at kjøper ikke medvirker til å ta imot varen). Det vanligste kontraktsbruddet fra kjøpers side er betalingsmislighold, hvor den primære sanksjonen blir forsinkelsesrente og dekning av inndrivelseskostnader, jf. regelen om krav på forsinkelsesrente i kjøpsloven § 71 og lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinkelsesrente.

Ved betalingsmislighold blir selger kreditor for pengefordringen (skyldig pengebeløp), og debitor blir skyldner for den uteblitte betaling. Imidlertid vil det ikke foreligge betalingsmislighold hvis kjøper lovlig gjør opp gjennom motregning.

Hvis varen allerede er levert, er hovedregelen at selger ikke kan heve som følge av kjøpers betalingsmislighold, med mindre selger har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen, jf. regelen i kjøpsloven § 54 fjerde ledd. Det avgjørende her om kjøper har fått kontraktsgjenstanden i sin besittelse. Selgeren kan ellers bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. Selger kan også heve etter kjøpsloven § 55 dersom kjøper ikke medvikrer til kjøpet (kreditormora). Ellers kan selger ved betalingsmislighold kreve oppfyllelse og erstatning. Kjøpsloven § 54 har følgende ordlyd

”§ 54. Heving når kjøperen ikke betaler.

(1) Selgeren kan heve kjøpet på grunn av forsinket betaling dersom kjøperens kontraktbrudd er vesentlig.

(2) Kjøpet kan også heves dersom kjøperen ikke betaler kjøpesummen innen en rimelig tilleggsfrist som selgeren har fastsatt for oppfyllelse.

(3) Mens tilleggsfristen løper kan selgeren ikke heve, med mindre kjøperen har sagt at han ikke vil oppfylle innen fristen.

(4) Er tingen allerede overtatt av kjøperen, kan selgeren bare heve dersom han har tatt forbehold om det eller kjøperen avviser tingen. Et internasjonalt kjøp kan likevel heves uten slikt forbehold, for så vidt hevingen ikke har betydning for den rett tredjemann, derunder kjøperens bo, har til tingen”.

Forarbeidene sier følgende om selgers hevingsrett ved betalingsmislighold i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 106 og 107:

”Første ledd inneholder hovedregelen om selgerens hevingsrett Vilkåret for heving er at kjøperens kontraktbrudd er vesentlig. Om innholdet i Vesentlighetskravet viser til merknadene til §§ 25 og 39. Kravet om at kontraktbruddet må være vesentlig er i prinsippet det samme enten kjøpesummen skal betales kontant mot overtakelse av tingen eller f eks mot utlevering av dokument. Men betalingsvilkårene kan selvsagt ha en viss betydning for utfallet av vesentlighetsvurderingen i det enkelte tilfelle. Ved vesentlighetsvurderingen må det ellers tas hensyn bl a til kjøpets art. Ved handelskjøp kan selv kortvarige betalingsforsinkelser være av vesentlig betydning for selgeren. Et moment er også om forsinkelsen gjelder hele kjøpesummen eller bare en mindre del av den. Andre ledd gir selgeren hevingsrett dersom kjøperen ikke betaler innen en rimelig tilleggfrist for oppfyllelse. Bestemmelsen tilsvarer §25 (2) og må forstås på samme måte. Tredje ledd avskjærer heving mens tilleggfristen løper, med mindre kjøperen har sagt fra at han ikke vil oppfylle innen fristen. Det vises til merknadene til den tilsvarende bestemmelse i §25 (3). Fjerde ledd innskrenker selgerens rett til heving i de tilfelle hvor tingen allerede er overtatt av kjøperen. Selgeren kan da bare heve dersom han har tatt forbehold om dette eller kjøperen avviser tingen. I tillegg må de generelle vilkår for heving i første til tredje ledd selvsagt foreligge. Forbehold som nevnt kan være utformet direkte som en rett til å heve eller f eks som et rent eiendomsforbehold. Uansett form vil imidlertid selgerens rett til heving i disse tilfelle være undergitt ytterligere begrensninger etter reglene i panteloven og kredittkjøpsloven. Det følger av panteloven §3-22 første ledd at dersom selgeren har forbeholdt seg eiendomsrett til salgstingen inntil kjøpesummen er fullt betalt eller rett til å ta tingen tilbake ved betalingsmislighold, skal forholdet anses som en avtale om salgspant. Det innebærer at tilbakeføringen av tingen må skje etter reglene om utlevering i kredittkjøploven kap IV. Slik utlevering kan bare skje dersom selgerens rett er gyldig stiftet etter reglene i panteloven §3-14”.