Omsorgsplikter

Til medvirkningspliktene hører også plikten til å dra omsorg for tingen, slik at den er i kontraktsmessig stand frem til overlevering og gjennomføring av avtalen. Hvis en part på grunn av mislighold hos den andre part blir sittende med varen i strid med forutsetningene, har den som sitter med tingen plikt til å verne varen mot ødeleggelse eller skade, selv om det foreligger kontraktsbrudd eller tvist om kontraktsbrudd.. Utgangspunktet er at den part som misligholder før levering, bærer risikoen for salgsgjenstanden, og må betale den andre partens kostnader, jf. kjøpsloven § 75.

Ӥ 75. Erstatning og sikkerhet for kostnader.

Den som drar omsorg for tingen for motpartens rekning, har rett til dekning av forsvarlige kostnader til dette. Han kan holde tingen tilbake inntil kostnadene dekkes eller betryggende sikkerhet stilles”.

Selgeren har en omsorgsplikt etter regelen i kjøpsloven § 72 når han sitter med tingen, dersom kjøperen ikke henter eller tar imot tingen i rett tid eller forhold ellers på hans side har medført at den ikke er overgitt til ham (såkalt kreditomora – mora accipiendi). Selgeren plikter da for kjøperens rekning dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene, såfremt han har tingen i sin varetekt eller for øvrig kan ta vare på den.

Ӥ 72. Selgerens plikt til omsorg.

Dersom kjøperen ikke henter eller tar imot tingen i rett tid eller forhold ellers på hans side har medført at den ikke er overgitt til ham, skal selgeren for kjøperens rekning dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter tilhøva, såframt han har tingen i sin varetekt eller for øvrig kan ta vare på den”.

Kjøper har tilsvarende en omsorgsplikt, når kjøperen vil avvise en ting som han alt har overtatt (mottatt eller hentet). Kjøperen har da normalt plikt til å dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter forholdene, jf. regelen i kjøpsloven § 73. Kjøperen plikter bare å ta vare på tingen dersom det kan gjøres uten å betale kjøpesummen. Kjøper må da dra rimelig omsorg for tingen. Hva som er rimelig etter forholdene vil være avhengig av en konkret vurdering basert på en avveining av partenes interesser og omkostningene ved omsorgen

”§ 73. Kjøperens plikt til omsorg.

(1) Vil kjøperen avvise en ting som han har overtatt, skal han for selgerens rekning dra slik omsorg for den som er rimelig etter tilhøva.

(2) Vil kjøperen avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet, skal han ta vare på den for selgerens rekning, såframt han kan gjøre dette uten å betale kjøpesummen eller pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dette gjelder likevel ikke dersom selgeren eller noen på hans vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet.”

Om kjøperens omsorgsplikt etter kjøpsloven § 73 er det sagt følgende i Ot.prp.nr.80 (1986-1987) s. 130:

”Første ledd gjelder de tilfelle hvor kjøperen vil avvise en ting som han alt har overtatt (mottatt eller hentet). Kjøperen har da plikt til å dra slik omsorg for tingen som er rimelig etter tilhøva. Formuleringen er her identisk med §72, og det er meningen at innholdet i omsorgsplikten skal være det samme i de to bestemmelsene. Kjøperens omsorg skjer for selgerens rekning, jf §75 og merknadene til §72. Det forutsettes at kjøperen har rett til å avvise tingen. Dersom det ikke er tilfelle, må kjøperen ta vare på tingen i egen interesse, og han kan selvsagt ikke gjøre det for selgerens rekning. Ettersom første ledd gjelder tilfelle hvor tingen er overtatt, er det kjøperen som har risikoen for den, jf likevel §74. Andre ledd gjelder når kjøperen vil avvise en ting som er sendt til ham og stilt til hans rådighet på bestemmelsesstedet. Kjøperen har da plikt til å ta vare på tingen for selgerens rekning. Det forutsettes også her at kjøperen har rett til å avvise tingen. Bestemmelsen innebærer at kjøperen ved transportkjøp på nærmere vilkår kan ha plikt til å ta vare på en ting som er på veg til ham og som kommer fram etter at kjøperen fikk grunn til å avvise den. Kjøperen plikter bare å ta vare på tingen dersom det kan gjøres uten å betale kjøpesummen. Er tingen f eks sendt pr postoppkrav, får altså kjøperen ingen omsorgsplikt. Plikten inntrer heller ikke dersom kjøperen ikke kan oppfylle den uten å pådra seg urimelig kostnad eller ulempe. Dessuten har kjøperen ingen omsorgsplikt dersom selgeren eller noen på hans vegne kan ta seg av tingen på bestemmelsesstedet. Selgeren kan f eks ha en representant på stedet som kan ta seg av tingen, jf merknadene til §72. Enda om kjøperen ikke har plikt til å ta vare på tingen, vil han etter forholdene ha plikt til å underrette selgeren eller dennes representant om avvisingen, slik at selgeren kan treffe de nødvendige tiltak for å dra omsorg for tingen. Selv om andre ledd gjelder tilfelle der tingen ikke er overtatt, vil risikoen som regel være gått over på kjøperen før tingen avvises (se §13, jf §7 (2)). Kjøperen vil derfor ha risikoen for tingen mens han tar vare på den, jf likevel §74. Verken første eller andre ledd regulerer virkningene av at kjøperen forsømmer sin omsorgsplikt. Etter §66 kan slik forsømmelse føre til at kjøperen mister sin hevingsrett. Manglende omsorg kan også utløse ordinære misligholdsvirkninger, f eks krav på erstatning etter §57 (2), jf merknadene til denne bestemmelsen. Departementet har ikke funnet det nødvendig å uttrykke dette i lovteksten”.

Den som etter kjøpsloven §§ 73 og 74 plikter å dra omsorg for tingen, kan måtte betale for tredjemanns forvaring etter kjøpsloven § 74 under nærmere vilkår:

Ӥ 74. Forvaring hos tredjemann.

En part som plikter å dra omsorg for tingen, kan la tredjemann forvare den for den annen parts rekning, såframt kostnadene ikke er uforsvarlige. Parten er fri for ansvar når forvareren er forsvarlig valgt og har mottatt tingen”.