Lemping

På samme måte som i erstatningsretten, er det også adgang til å lempe på erstatningsplikten etter kontraktsforhold. Lemping er at et erstatningsbeløp settes ned av rimelighetshensyn dersom den virker urimelig,for den ansvarlige part ut fra tapets størrelse i forhold til det tap som vanligvis oppstår i liknende tilfelle, og forholdene ellers. Regelen er blant annet kommet til uttrykk i kjøpsloven § 70 annet ledd.

Hovedregelen er at den erstatningspliktige skal betale erstatning, og i praksis skjer det svært sjelden at et erstatningsansvar lempes. Det kreves klar urimelighet, og lemping vil nok bare være aktuelt dersom erstatningsansvaret er urimelig tyngende og i tillegg er et resultat av uforutsigbare følger av kontraktsbruddet. Særlig indirekte tap som beror på særlige forhold hos kreditor, som riktignok var synbare, vil kunne rimelig å lempe omfanget av.

Lemping kan skje helt eller delvis etter en helhetlig skjønnsmessig vurdering. Momenter i en lempingsvurdering vil blant annet kunne være kjøpets art, styrkeforholdet mellom parene, årsaken til kontraktsbruddet, graden av skyld, skadelidtes opptreden (tapsbegrensningsplikt, økt risikoen for kontraktsbruddet mv.) forsikringsmulighetene til skadelidte og tapets størrelse.