Rett til fornyet vurdering (second opinion)

En helsetilstand med ulike symptomer kan oppfattes ulikt både i forhold til diagnose og prognose av forskjellige leger. Noen pasienter stoler av forskjellige grunner ikke alltid på legen som utfører førstegangsvurderingen, og noen leger hører ikke på pasienten. Ofte vil man heller ikke ta noen sjanser, siden det er ens egen eller pårørendes helse som kan stå på spill. Dersom pasienten eller dennes representant er misfornøyd med eller skeptisk til en medisinsk vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2, oppstår spørsmålet om pasienten har rett til en fornyet vurdering (såkalt second opinion) fra en annen lege eller sykehus i Norge. Pasientrettighetsloven § 2-3 hjemler en pasients rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand, etter henvisning fra allmennlege. Bestemmelsen har som formål at retten til nødvendig helsehjelp faktisk blir oppfylt gjennom at man sikres en mest mulig riktig vurdering av pasientens helsetilstand:

”§ 2-3. Rett til fornyet vurdering Etter henvisning fra allmennlege har pasienten rett til fornyet vurdering av sin helsetilstand av spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare én gang for samme tilstand. Ved behov for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk, gjelder retten til fornyet vurdering også etter henvisning fra sosialtjenesten”.

Retten til fornyet vurdering oppstår på det tidspunkt pasienten får tilbakemelding i henhold til retten til vurdering etter pasientrettighetsloven § 2-2 (førstegangs vurdering). Kravet om fornyet vurdering må relateres til forhold i den første vurderingen. Det kan for eksempel være at en pasient er usikker eller uenig i forhold til diagnose, vurdering av sykdommens alvorlighetsgrad eller foreslått behandlingsopplegg. Loven oppstiller imidlertid ingen automatisk adgang til fornyet vurdering. Retten avhenger av at allmennlegen er enig i at ny vurdering er nødvendig. Det er ikke oppstilt noen bestemt frist i loven for når denne vurdering må tas. En har rett til fornyet vurdering kun en gang for samme tilstand, med mindre en eventuell klage etterkommes. Videre legger loven opp til at slik fornyet vurdering skal skje i Norge ved et annet norsk sykehus eller andre institusjoner tilknyttet spesialisttjenesten. Man har således ikke uten videre rett til en fornyet vurdering i utlandet med mindre vilkårene etter prioriteringsforskriften § 3 er oppfylt (se nedenfor), jf. merknadene til § 2-3 og Rundskriv IS-12/2004 fra Sosial- og helsedirektoratet.

Retten til fornyet vurdering skal imidlertid samsvare med forsvarlighetskravet i helsepersonelloven § 4. I forarbeidene er det sagt følgende om retten til fornyet vurdering Ot.prp.nr.12 (1998-1999) s. 46:

”Forholdet mellom lege og pasient er ofte så nært og gjelder så vidt viktige spørsmål for pasienten at det stilles særlige krav til tillit og samarbeid. I enkelte tilfeller kan det oppstå situasjoner som gjør at pasienten mister tilliten til legen slik at grunnlaget for fortsatt samarbeid faller bort. Det kan være mange årsaker til dette, fra klare feil eller overgrep fra legens side til misforståelser eller urimelige krav eller forventninger fra pasientens side. I noen tilfeller kan pasienten også være uenig i den diagnose legen fastsetter eller den behandling vedkommende foreslår. Uenigheten kan skyldes at pasienten har vanskelig for å forsone seg med en alvorlig diagnose. Pasienten kan ha en udefinert følelse av at diagnosen er gal uten å ha konkrete holdepunkter for at legen har tatt feil. Når slike situasjoner oppstår, kan pasienten ha et sterkt behov for å få sin tilstand vurdert av en annen lege eller en annen medisinsk enhet, eventuelt at en annen lege eller annen medisinsk enhet overtar ansvaret for den videre behandling. I St.meld.nr.50 (1993-1994) ble det foreslått å etablere en lovfestet rett til fornyet vurdering. Retten skulle bare gjelde én gang for samme sykdom, og begrenses til de tilfeller der allmennlegen er enig i at det er behov for en ny vurdering. Komitéen uttalte i Innst.S.nr.165 (1994-1995) at den støtter forslaget om at det skulle gis rett til fornyet vurdering ved et annet sykehus, dersom det er grunn til å tro at diagnosen eller behandlingen er feil”.

Imidlertid har man bare rett til fornyet vurdering « en gang for samme tilstand ». Hva som vil være samme tilstand vil være vanskelig å avgjøre ved kroniske sykdommer. Selv om diagnosen er den samme, så kan det være at det har skjedd en endring av sykdomsbildet som gjør en ny vurdering rimelig, selv om man tidligere har fått en second opinion. Man kan også tenke seg at utvikling innen medisinsk behandling også kan tilsi at man får en fornyet vurdering, dersom det er lenge siden man fikk en second opinion.