Klageadgang
Etter loven er det pasientene selv som er gitt rett til å anmode om oppfyllelse av de rettigheter de har til helsehjelp. Dersom pasienter føler at de ikke blir godt nok ivaretatt av helsetjenesten, enten at de er misfornøyd med at de ikke får en bestemt form for helsehjelp, at helsehjelpen ikke er av den kvalitet de ønsket eller at de ikke får helsehjelp i det hele tatt, så kan de klage etter pasientrettighetsloven § 7-1. Retten til å klage omfatter situasjoner der pasienter mener deres rettigheter er brutt. De rettighetene som omfattes av bestemmelsen er reglene i kapitlene 2, 3, 4 og §§ 5-1, 6-2 og 6-3, som omhandler rett til nødvendig helsehjelp, rett til medvirkning, rett til informasjon, kravet om gyldig samtykke, rett til journalinnsyn og rett til aktivitet og stimulering. Klagen skal rettes til den helsetjenesten en mener ikke har oppfylt sin plikt til helsehjelp. Det er tilstrekkelig at klagen fremsettes muntlig. Klageretten innebærer at en avgjørelse angående pasienten kan bli omgjort. Det er ulike forhold en pasient kan ønske å klage over. Et eksempel er klage over at en ikke har fått den nødvendige helsehjelpen en mener å ha krav på jf. pasientrettighetsloven § 2-1, som rehabilitering, operasjon, smertebehandling og lignende. Et annet eksempel er at en pasient ikke har blitt undersøkt av en spesialist innen den frist som ble oppgitt jf. pasientrettighetsloven § 2-2. En kan også klage over at det har foregått myndighetsmisbruk i den betydning at pasienter har blitt forskjellsbehandlet. At det tar lang tid før en mottar helsehjelp kan imidlertid ikke påklages.
Etter helsepersonelloven § 55 kan den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i lov eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. En pasient som ikke klager på et konkret helsepersonell, men på forhold ved en avdeling, for eksempel et sykehjem, har krav på å få vurdert om det foreligger pliktbrudd jf. plikten til å føre tilsyn etter tilsynsloven.
Klageretten gjelder for pasienten selv og ellers alle som har selvstendige rettigheter etter kapitlene 3-6 i pasientrettighetsloven. Her kan både foreldre og pårørende komme inn. Dersom en pasient ønsker å benytte seg av en fullmektig eller annen representant, har også denne personen klagerett på pasientens vegne etter pasientrettighetsloven § 7-1 første ledd, jf. tredje ledd.
Prioriteringsforskriften § 7:
«§ 7. Klagerett En pasient som er uenig i den vurderingen som er foretatt etter § 2, § 3, § 4 eller § 4a eller som mener at det ikke er foretatt slike vurderinger, kan anmode om at spesialisthelsetjenesten oppfyller disse rettighetene, jf. pasientrettighetsloven § 7-1. Dersom en pasient er uenig i den vurderingen spesialisthelsetjenesten foretar på grunnlag av en slik anmodning, kan pasienten klage til Helsetilsynet i fylket, jf. pasientrettighetsloven § 7-2. Dersom den vurderingen spesialisthelsetjenesten foretar på grunnlag av en slik anmodning gjelder om pasienten har rett til behandling i utlandet, jf. § 3, kan han klage til den klagenemnda som er omtalt i § 9».