Tilbakeholdelsesrett

Tilbakeholdsretten har sitt grunnlag i prinsippet om ytelse mot ytelse. Dersom ikke tjenesteyter ikke yter sin ytelse (tjenesten) er det ikke rimelig at forbruker yter sin ytelse (betalingen).

Tilbakeholdsrett er å holde tilbake en ytelse til sikkerhet for den mangelfulle ytelse som motparten har levert eller skal levere. Tilbakeholdsretten gjelder før man har levert ytelsen. Etter at partene har overlevert ytelsene, må eventuell tilbakeføring skje gjennom heving av avtalen eller avtale om tilbakelevering. Å holde tilbake egen ytelse er særlig aktuelt ved forventet mislighold på grunn av konkurs eller annet. Å prestere egen ytelse når man vet at den annen part vil misligholde avtalen, vil unødig innebære risiko for tap for debitor.

Formålet med tilbakeholdsretten er at tjenesteyter skal oppleve et visst press til å oppfylle i henhold til avtalen overfor forbruker. Gjendisighetsbetraktninger og prinsippet om ytelse mot ytelse er sentrale ved denne. Tilbakeholdsretten opphører når den annen part har levert i henhold til avtalen. Fortsatt tilbakeholdsrett vil da være et mislighold.

Kjøper eller annen erverver har en generell tilbakeholdsrett til sikkerhet for krav som følge av selgerens eller leverandørens kontraktbrudd. Med andre ord kan man holde tilbake egen ytelse, i den grad det foreligger mangler ved den annens ytelse (forsinkelse eller mangel ved tingen eller leveransen).

For å utøve tilbakeholdsretten er det et vilkår om konneksitet mellom ytelsen som holdes tilbake og misligholdet. Det må foreligge noenlunde samme rettsforhold, det vil si at kravet og misligholdet må springe ut av samme avtale, ellers så må kontraktspartnerne ha løpende leveranser som tilsier at det er konneksitet mellom detensjonen (tilbakeholdelsen) og misligholdet. Ofte vil graden av samtidighet for forholdet avgjøre om kravet er konnekst.

Det er to typer tilbakeholdelsesrett i norsk rett. Den vanligste formen er såkalt detensjonsrett, dvs. at man holder tilbake egen ytelse til sikkerhet for krav som følge av den andre parts kontraktbrudd. Man unnlater da simpelthen å prestere inntil riktig prestasjon kommer fra den annen part i henhold til avtalen. Dersom misligholdskravet bare gjelder en del, vil man ha tilsvarende tilbakeholdsrett for en forholdsmessig del..

Lojalitetspliktene tilsier at dersom man ønsker å benytte seg av en tilbakeholdsrett, så skal man straks varsle den annen part. Man kan pådra seg erstatningsansvar dersom varsel ikke blir gitt, og den annen part pådrar seg et økonomisk tap i tillitt til at den annen part leverer sin ytelse som avtalt. Dersom den misligholdende part stiller tilfredsstillende sikkerhet for sin ytelse vil man normalt ikke ha tilbakeholdsretten i behold lenger

Forbrukeren kan etter håndverkertjenesteloven § 13 første ledd holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen. Dersom det er avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren etter håndverkertjenesteloven § 13 annet ledd også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres.

”§ 13. Rett til å holde betalingen tilbake. (1) Forbrukeren kan holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen. (2) Er det avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres”.

Forbrukers tilbakeholdsrett etter håndverkertjenesteloven § 13 er nærmere redegjort for i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 80:

“Etter første ledd kan forbrukeren holde tilbake så mye av betalingen at det sikrer de kravene forbrukeren har som følge av forsinkelsen. Regelen svarer til kjøpsloven §42 for så vidt gjelder forsinkelse. Om innholdet vises derfor nærmere til kjøpslovproposisjonen s 96. Departementet presiserer for ordens skyld at regelen i første ledd også gjelder ved forventet kontraktbrudd (kfr noe uklar for så vidt innstillingen s 115). Er det avtalt betaling ved arbeidets start eller etter hvert som tjenesten utføres, kan forbrukeren etter annet ledd også holde denne betalingen tilbake inntil arbeidet påbegynnes eller utføres. Slik forskuddsbetaling eller fortløpende betaling er særlig vanlig ved byggearbeider. Det som regelen sier vil oftest også følge av en naturlig forståelse om utsatt betalingsforfall direkte av avtalen. Men det synes ønskelig å fastslå det mer generelt og uttrykkelig direkte i loven. Den selvstendige betydning av annet ledd i forhold til første ledd er at annet ledd gir rett til å holde denne betalingen tilbake også utover hva som er nødvendig for å sikre forbrukerens krav som følge av forsinkelsen”.