Vesentlig ulempe

Når tjenesteyter krever å få rette etter bestemmelsen, kan tjenesteyteren bare rette mangelen, når rettingen kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Forbruker kan avvise tjenesteyters krav om retting og kreve prisavslag dersom retting ikke kan skje ”uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet,” jf., håndverkertjenesteloven § 24 annet ledd.

I forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 88 er det lagt til grunn en relativt lav terskel for at retting vil være til vesentlig ulempe for forbruker, og det er vist til at det kan være tilstrekkelig at forbruker ikke lenger har tillitt til tjenesteyter:

”Departementet har utbygd vilkårene i utvalgsutkastet med at retting må kunne skje « uten vesentlig ulempe for forbrukeren », jf kjøpsloven. Derimot har en ikke funnet grunn til å ha med kjøpslovens « uten risiko for at kjøperen ikke får dekket sine utlegg av selgeren » ved siden av at « forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet ». Utvalgets kriterium omfatter her også risikoen for at forbrukeren ikke får dekket sine utlegg, og dekker ellers best de særlige forhold ved tjenesteytelser. Det kan som nevnt av utvalget f.eks være at forholdet mellom tjenesteyteren og forbrukeren har skåret seg (uten at noen egentlig kan lastes for det), eller at forbrukeren med grunn ellers har mistet den nødvendige tillit til tjenesteyteren. Da må han kunne nekte retting, selv om det ikke egentlig er grunnlag for å anta at rettingen ikke vil bli utført forsvarlig”.

Også tjenesteyter kan motsette seg krav om retting fra forbruker, dersom det vil medføre urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyter etter håndverkertjenesteloven § 24 første ledd, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 39:

”Unntak fra forbrukerens rett til å kreve retting av mangel må gjøres hvor retting ville medføre urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren. Noe annet ville være både urimelig overfor tjenesteyteren og samfunnsøkonomisk uheldig. Tilsvarende må tjenesteyterens rett til å foreta retting – for å unngå eller begrense andre følger av kontraktbruddet – begrenses til hvor dette kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Retting må også skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette.

Tjenesteyteren vil også etter bestemmelsen ha rett til selv å engasjere et annet verksted til å utføre rettingen for sin regning, dersom det vil være billigere f.eks. ved lange avstander mellom forbruker og tjenesteyter.