Retting ved mangelfull tjeneste

Retting er den primære misligholdsbeføyelse ved håndverkertjenester, og den løsning som lovgiver anser som samfunnsmessig best. Det vil også i praksis være den desidert vanligste mangelsbeføyelse, og det vil være i begge parters interesse at en mangelfull jobb gjøres på riktig måte slik at tjenesten blir mangelfri i samsvar med avtalen og dens forutsetninger. Tjenesteyter gjør jobben på nytt til tjenesten er levert i samsvar med avtalen. I forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 38 og 39 fremholdes retting som den misligholdsbeføyelse som oftest vil være i partenes og samfunnets interesse:

“Vanligvis vil det være i begge parters interesse at tjenesteyteren retter mangler ved tjenesten. Dermed oppnår forbrukeren på en enkel måte det avtalte resultat, samtidig som tjenesteyteren får rettet opp forholdet og unngår mer vidtrekkende følger av misligholdet. Også samfunnsmessig er det en fordel om saken hovedsakelig kan bringes ut av verden ved at tjenesteyteren avhjelper feilen. Dermed unngås lettere tvister om mulige andre sanksjoner som erstatning, prisavslag og heving, og en unngår ekstra arbeid ved at andre må fullføre oppdraget. Regler om plikt og rett for tjenesteyteren til å rette mangler må derfor naturlig innta en sentral plass i lovutkastets mangelregler, jf utvalgutk §§ 3-5 og 3-6 og prputk § 24. Dette er i samsvar med hva som må anses å være gjeldende rett for tjenester i dag, og det har også vært full oppslutning om slike regler under høringen. Også ved kjøp vil regler om retting nå bli sentrale i loven, jf kjøpsloven §§ 34 til 36. Forbrukerens krav på retting av mangler blir som tidligere nevnt en parallell til hans krav på å få tjenesten utført ved forsinkelse, og hans plikt til å måtte avfinne seg med retting en parallell til hans begrenste hevingsadgang (jf avsnitt 3.7.2).

Unntak fra forbrukerens rett til å kreve retting av mangel må gjøres hvor retting ville medføre urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren. Noe annet ville være både urimelig overfor tjenesteyteren og samfunnsøkonomisk uheldig. Tilsvarende må tjenesteyterens rett til å foreta retting – for å unngå eller begrense andre følger av kontraktbruddet – begrenses til hvor dette kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Retting må også skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette. Ettersom forbrukeren har rett til mangelfri prestasjon til avtalt pris, er det en selvfølge at retting skal skje for tjenesteyterens rekning. Det må gjelde både tjenesteyterens egne kostnader og bruk av ressurser for å rette, og kostnader som forbrukeren må legge ut i første omgang for å få gjennomført avhjelpen (f.eks transportkostnader). Unntak må likevel gjøres for kostnader som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av.”

Ved å rette bringes misforholdet i kontraktsforholdet som mangelen utgjør, i balanse igjen. Retting faller sammen med omlevering under begrepet avhjelp, men det vil ikke skje omlevering etter håndverkertjenesteloven. Det spesielle med håndverkertjenester er at avhjelp av feil ved leverte materialer og deler som inngår i tjenesten, skal skje gjennom retting av tjenesten og ikke omlevering av materialer eller deler. Årsaken til dette er at leverte materialer og deler inngår i tjenesten, og nye materialer og deler vil måtte inkorporeres av tjenesteyter på nytt. Selv om leverte materialer og deler kjøpsrettslig vil regnes som ting, vil de som ledd i en håndverkertjeneste inngå i tjenesten, og således måtte rettes av tjenesteyter selv. At en defekt del eller gjenstand som varmtvannsbereder omleveres, regnes derfor som retting av tjenesten etter lovens system. Tjenesteyter kan dermed ikke foreta avhjelp av den defekt varmtvannsbereder ved å levere ny bereder på døren, som for kjøp av ting. Tjenesteyter må foreta retting, og installere og kople til varmtvannsberederen, slik at tjenesten fungerer i henhold til avtalen.

Retting er innenfor håndverkertjenesteloven nært knyttet opp mot heving og prisavslag, ettersom det er vilkår for både å kreve heving og prisavslag at retting ikke gjennomføres. Dersom retting ikke gjennomføres vil forbruker normalt få rett til prisavslag, ettersom mangelen må være av en viss størrelse for at det skal være snakk om heving. Det forutsettes derfor direkte at dersom forbruker må få andre til å rette i tjenesteyters sted, vil forbruker automatisk få rett til prisavslag for rettekostnadene, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 40:

”En slik prisavslagsregel kan som nevnt også knyttes direkte til og supplere reglene om retting. En slipper å gi en særskilt regel om erstatning av rettingskostnadene når tjenesteyteren ikke oppfyller sin plikt til å rette. Forbrukeren får videre dekket kostnadene ved retting også når retting er spesielt tyngende for den aktuelle tjenesteyteren, slik at denne ikke plikter å rette, men hvor andre kan rette til forsvarlige kostnader. Det blir også i prinsippet uten betydning om forbrukeren rent faktisk sørger for å få mangelen rettet eller ikke, slik at en ikke nødvendigvis må avvente en avklaring av dette. Forbrukeren vil i alle fall ha krav på retting eller dekning av de forsvarlige kostnadene ved retting. Dette svarer også til oppgjørsregelen ved delvis heving etter lovutk § 16(2) jf § 26(3)”.