Krav om retting

Forbrukeren kan etter håndverkertjenesteloven § 24 kreve at tjenesteyteren retter mangel når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren:

”§ 24. Retting av mangel. (1) Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel ved tjenesten når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren. (2) Selv om forbrukeren ikke krever det, kan tjenesteyteren rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. (3) Retting skal skje innen rimelig tid etter at forbrukeren har klaget over mangelen og gitt tjenesteyteren mulighet for å rette. (4) Retting skjer for tjenesteyterens rekning. Tjenesteyteren kan likevel kreve pristillegg for arbeid og materialer som ikke omfattes av prisen og som ville vært nødvendig selv om tjenesten hadde blitt utført uten mangel fra først av”.

Første ledd av bestemmelsen regulerer retting som såkalt offensiv beføyelse fra forbrukeren, der forbruker ved mangel har en rett til å kreve at tjenesteyter retter mangler ved utført arbeid. Når forbruker krever retting som offensiv beføyelse, dvs. ikke for å avskjære krav om prisavslag, erstatning, heving mv, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 88:

“Første ledd gjelder tjenesteyterens plikt til å rette mangel ved tjenesten. Forbrukeren kan kreve at tjenesteyteren retter mangel når det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren. Regelen svarer til utvalgsutk §3-5 første ledd og, så langt den rekker, også til kjøpsloven §34(1). Det vises nærmere om innholdet til utvalgsutk s 48 og s 107-108 og kjøpslovproposisjonen s 83-84”.

Retting kan likevel ikke skje dersom retting vil være til urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren. Spørsmålet om retting kan skje « uten urimelig kostnad eller ulempe » vil være en helhetlig vurdering, der man blant annet tar hensyn til forbrukers behov for mangelfri tjeneste og veier behovet opp mot selgers interesse i å foreta avhjelp. Om hva som vil kunne utgjøre en urimelig kostnad eller ulempe for tjenesteyteren, er det sagt følgende i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 88:

”Departementet har brukt formuleringen « uten urimelig kostnad eller ulempe » som i kjøpsloven, og har sløyfet tillegget « i forhold til mangelens betydning for forbrukeren » i utvalgsutkastet. Det er ikke med dette tilsiktet noen realitetsendring. Avgjørelsen av om kostnaden eller ulempen er urimelig, må klarligvis treffes i forhold til forbrukerens behov for retting og bygge på en tilsvarende interesseavveining som etter utvalgsutkastet. Man kan f.eks tenke seg at en møbeltapetserer har trukket om en sofa for forbrukeren og det så viser seg at det er en feil i stoffet på sofaens bakside, som skal stå mot vegg. I slike tilfeller bør forbrukeren ikke kunne kreve at arbeidet gjøres om. Det kan også være at forbrukeren kan oppnå retting vesentlig enklere og billigere hos andre. Men her kan tjenesteyteren etter tilhøva anses pliktig til selv å engasjere kontraktsmedhjelpere til å rette mangelen”.

Annet ledd av bestemmelsen regulerer retting som såkalt defensiv beføyelse, hvoretter tjenesteyter kan imøtegå et krav fra forbruker om heving eller prisavslag gjennom å kreve at forbruker får avhjelp for mangelen gjennom retting. På den måten avskjærer tjenesteyter forbrukers krav om prisavslag og heving, forutsatt at rettingen faktisk gjennomføres innen rimelig tid etter tilbudet og forbruker ikke har grunn til å motsette seg slik retting, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 88:

”Annet ledd regulerer tjenesteyterens rett til å rette opp mangler for dermed å unngå eller begrense andre følger av kontraktsbruddet. Tjenesteyteren kan kreve å få rette mangel når det kan skje uten vesentlig ulempe for forbrukeren, og forbrukeren heller ikke ellers har særlig grunn til å motsette seg arbeidet. Bestemmelsen svarer i realiteten til utvalgsutk §3-5 annet ledd og, for det den omhandler, også til kjøpsloven §36(1). Se nærmere om innholdet innstillingen s 48 og 108 og kjøpslovproposisjonen s 87-88”.