Beregning av prisavslaget

Prisavslaget skal normalt settes til hva det vil koste å få mangelen rettet, jf. håndverkertjenesteloven § 25 annet ledd. Begrunnelsen er at kontraktsforholdet skal balanseres ved at det ikke skal betales full ytelse – dvs. full pris, når motytelsen er mangelfull. Prisavslaget skal således svare til de utgiftene forbruker vil ha for å sette reparasjonsgjenstanden eller tjenesteobjektet i den stand den skulle ha hatt etter avtalen.

Kostnadene ved å få mangelen rettet er normalt prisen på utbedringsarbeidet inkludert rydding og riving, og utgifter forbruker får i forbindelse med å få rettet mangelen og legge forholdene til rette for tjenesteyters retting som transport og annen tilretteleggelse av tjenesten.

Forbrukeren får videre normalt dekket kostnadene ved retting, også når retting er spesielt tyngende for den aktuelle tjenesteyteren, slik at denne ikke plikter å rette, der hvor andre kan rette til forsvarlige kostnader.

Om beregningen av prisavslag ved håndverkertjenester ble det i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) uttalt følgende om beregningsmetoden på s. 39:

“Utvalget har her foreslått at prisavslaget skal svare til hva det koster forbrukeren å få mangelen rettet. Dette atskiller seg fra den gamle kjøpslovens (§ 42) og den nye kjøpslovens (§ 38) hovedregel om forholdmessig prisavslag, dvs at forholdet mellom nedsatt og avtalt pris skal svare til forholdet mellom tingens verdi med og uten mangel. Et slikt forholdsmessig prisavslag antas å egne seg mindre godt ved tjenester. Utvalget viser til at det er vanskelig å beregne hvilken verdireduksjon mangelen medfører på annen måte enn ved å se på hva det koster å få den rettet. Samtidig forenkles regelsettet ved at en slik prisavslagsregel kan knyttes direkte til og utbygge reglene om retting, idet en slipper å operere både med prisavslag og erstatning av kostnadene ved å få mangelen rettet. Metoden med å beregne prisavslaget på grunnlag av kostnadene ved å få mangelen rettet, må imidlertid begrenses til de tilfeller hvor det er rimelig å få mangelen rettet overhodet – av tjenesteyteren eller av andre. Dersom kostnadene vil bli urimelig store i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, foreslår derfor utvalget at prisavslaget skal beregnes i forhold til mangelens betydning”.

Videre ble det lagt vekt på at prisavslagsinstituttet kunne supplere reglene om retting, eksempelvis dersom mangelfull utføring av rettingen volder forbruker et tap ved tingen, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 39:

“En slik prisavslagsregel kan som nevnt også knyttes direkte til og supplere reglene om retting. En slipper å gi en særskilt regel om erstatning av rettingskostnadene når tjenesteyteren ikke oppfyller sin plikt til å rette. Forbrukeren får videre dekket kostnadene ved retting også når retting er spesielt tyngende for den aktuelle tjenesteyteren, slik at denne ikke plikter å rette, men hvor andre kan rette til forsvarlige kostnader. Det blir også i prinsippet uten betydning om forbrukeren rent faktisk sørger for å få mangelen rettet eller ikke, slik at en ikke nødvendigvis må avvente en avklaring av dette. Forbrukeren vil i alle fall ha krav på retting eller dekning av de forsvarlige kostnadene ved retting.”.

Ved håndverkertjenester som leveres for forbrukers eget personlige bruk, kan det i enkelte tilfeller være vanskelig å finne frem til en markedsverdi. Det følger av håndverkertjenesteloven § 25 annet ledd annet punktum at dersom kostnadene vil bli urimelige i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, skal prisavslaget svare til mangelens betydning. Prisavslaget skal da kunne skje ut fra en skjønnsmessig vurdering av mangelens betydning for forbruker, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 39 og 40:

”Dersom kostnadene ved retting generelt vil bli urimelige i forhold til mangelens betydning for forbrukeren, skal prisavslaget svare til mangelens betydning. Vanligvis vil mangelen også i disse tilfeller innebære en objektiv verdireduksjon for forbrukeren, og prisavslaget skal da svare til verdireduksjonen. Men tjenesten kan også ha mangler selv om den objektivt ikke er mindre verdt. Det er f.eks lagt takstein av en annen – men like bra – type som den bestilte, eller sofaen er trukket med stoff i feil farge. Også i slike tilfeller vil forbrukeren ha rett til prisavslag som svarer til mangelens betydning ut fra en skjønnsmessig vurdering.

Det samme gjelder når det ikke er noe galt med tjenesten, men tingen ikke tilsvarer de opplysninger om tingens egenskaper som tjenesteyter har gitt. Hvis det eksempelvis ved tjenester ikke er mulig å fastsette hva som er markedspris, så vil man normalt følge regelen i håndverkertjenesteloven § 25 annet ledd annet punktum.