Pristillegg

Tilleggsarbeid er arbeid som ikke inngår i det opprinnelige oppdraget, men som det vil være praktisk og også nødvendig å få utført sammen med hovedoppdraget, og som tjenesteyter utfører mot vederlag på eget initiativ. Forbrukeren har imidlertid ikke noe krav på at tjenesteyteren tar på seg slikt tilleggsarbeid mot betaling. Imidlertid vil spørsmål om tilleggsarbeid sjelden skape problemer idet tjenesteyteren vanligvis vil være interessert i å utføre slikt arbeid. På den annen side må tjenesteyteren dersom han måtte se behov for merarbeid, som hovedregel innhente samtykke fra forbrukeren for å ha rett til pristillegg, for å kunne ta betalt for tilleggsarbeidet.

Pristillegg kan kreves for arbeid som ikke omfattes av oppdraget og avtalt pris etter håndverkertjenesteloven § 33:

”§ 33. Pristillegg. Tjenesteyteren kan kreve pristillegg reknet ut etter § 32 for (a) tilleggsarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med § 9, (b) ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side”.

Adgangen til å utføre tilleggsarbeid oppstår når det er praktisk å utføre et tilleggsarbeid samtidig med oppdraget. Tjenesteyteren kan imidlertid da ta betalt for tilleggsarbeid når han har fulgt vilkårene om å varsle forbruker eller arbeidet ikke kan utsettes i henhold til håndverkertjenesteloven § 9:

”§ 9. Tilleggsarbeid. (1) Viser det seg under utføringen behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget (tilleggsarbeid), skal tjenesteyteren kontakte forbrukeren. (2) Er forbrukeren ikke å treffe, eller mottar tjenesteyteren av andre grunner ikke beskjed innen rimelig tid, kan tilleggsarbeidet likevel utføres dersom a) forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført, og b) prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv, eller den er lav i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. (3) Tjenesteyteren plikter i rimelig utstrekning å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren. (4) Om pristillegg for tilleggsarbeid gjelder § 33”

Vilkårene for at tjenesteyter kan ta pristillegg for utførte tilleggsarbeider ble oppsummert slik i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 96:

“Regler om pristillegg er av betydning når prisen er avtalt helt eller delvis eller når det er gitt prisoverslag. Etter § 33 kan tjenesteyteren kreve pristillegg fastsatt etter § 32 for (a) tilleggarbeid, når det godtgjøres at arbeidet ikke omfattes av oppdraget og er utført i samsvar med § 9, og (b) ekstra materialer og arbeid som skyldes uforutsette forhold på forbrukerens side. Bestemmelsen er noe uformulert, men svarer på de punkter den omfatter i realiteten stort sett til utvalgsutk § 2-13. Departementet har imidlertid presisert at tjenesteyteren må godtgjøre at tilleggsarbeidet ikke omfattes av oppdraget og at det er utført i samsvar med § 9. Det vil naturlig tilligge tjenesteyteren å skape klarhet i dette. Hensynene bak en uttrykkelig regel om dette er de samme som bak tillegget i § 32(3) om innholdet av en prisangivelse. Videre har departementet sløyfet den skjønnsmessige godtgjøringsregel for uberettiget tilleggsarbeid. Hovedspørsmålene er drøftet i de alminnelige merknader 3.10.1. Ellers vises om innholdet til innstillingen s 38-39 og 99-100. Henvisningen til prisberekningsreglene i § 32 utelukker selvfølgelig ikke at også berekningen av pristillegget kan følge av avtalen, jf § 32’s eget utgangspunkt om at ikke annet følger av avtalen. Men om ikke dette følger av en naturlig forståelse av avtalen, skal forbrukeren betale gjengs/vanlig pris for tilleggarbeid eller ekstraarbeid selv om dette avviker fra prisberegningen for det avtalte arbeid, jf innstillingen s 100”.

Dersom tjenesteyteren skal utføre tilleggarbeid mot vederlag på eget initiativ, det vil si uten å varsle forbruker, er det en generell forutsetning at tjenesteyteren har forsøkt å kontakte forbrukeren. Imidlertid dersom forbrukeren ikke er å treffe, kan tilleggsarbeidet ”utføres dersom forbrukeren må antas, særlig hensett til pristillegget, å ville ha det utført og pristilegget ikke vil overstige særskilt fastsatt prisgrense for tilleggsarbeid eller for øvrig en fjerdedel av prisen for det opprinnelige oppdraget”, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 78.

Om kravet til å varsle forbruker om tilleggsarbeid for å ha rett til pristillegg er det sagt følgende i forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 78:

”Første ledd inneholder hovedregelen om at tjenesteyteren skal kontakte forbrukeren dersom det under utføringen viser seg behov for arbeid utenfor oppdraget som det er praktisk å utføre sammen med oppdraget. Ved siden av selve underretningsplikten angir regelen hva som er tilleggsarbeid, og dermed rammen for hele paragrafen. Bestemmelsen svarer til utvalgsutk § 2-5 første ledd første punktum, jf nærmere om innholdet innstillingen særlig s 83-84. Den tar typisk sikte på alle situasjoner hvor de fleste forbrukere ville foretrekke å få alt arbeidet gjort på en gang. Det vanligste vil være at vesentlige sider ved tjenesteyterens prestasjon (f.eks forberedende arbeider eller demontering) eller forbrukerens medvirkning er felles for både oppdraget og tilleggsarbeidet slik at tid og kostnader kan spares, eller at resultatet av det opprinnelige oppdraget vil bli av vesentlig mindre verdi for forbrukeren om ikke også tilleggsarbeidet utføres. Ved at tjenesteyteren i slike tilfeller pålegges å kontakte forbrukeren, vil de aktuelle spørsmål om tilleggsarbeid vanligvis bli løst. Underretningsplikten etter første ledd er i prinsippet ufravikelig. Men oppdraget kan selvfølgelig være avtalt og presisert på en slik måte at det ikke blir aktuelt å underrette. En plikt til å underrette om behov for tiltak som ikke henger sammen med oppdraget, og dermed faller utenfor området for tilleggsarbeid, kan følge av den alminnelige omsorgs- og vegledningsplikt etter § 5 eller av frarådingsplikten etter § 7. Om tjenesteyteren ikke kontakter forbrukeren og heller ikke utfører tilleggsarbeid som han er pliktig til etter tredje ledd (jf nedenfor), foreligger mangel etter § 17. Plikter ikke tjenesteyteren å utføre tilleggsarbeid, kan tjenesteyteren bli erstatningsansvarlig for følgene av manglende underretning etter § 29 annet ledd. Har den næringsdrivende utført arbeidet uten å ha forespurt forbrukeren, oppstår intet problem hvis denne likevel sier at han ville ha arbeidet utført. Hvis forbrukeren kan gjøre gjeldende at han ikke ville ha tilleggsarbeidet utført om han var blitt spurt (og vilkårene i annet ledd, eventuelt tredje ledd, ikke foreligger, jf nedenfor), taper tjenesteyteren retten til pristillegg etter § 33. Annet ledd kommer inn når forbrukeren ikke er å treffe eller tjenesteyteren av andre grunner ikke får beskjed innen rimelig tid. Tjenesteyteren har da under visse forutsetninger rett til å utføre tilleggsarbeid som omfattes PV første ledd, og med pristillegg etter § 33. Bestemmelsen bygger med noen justeringer på utvalgsutk § 2-5 annet ledd. Det vises til de alminnelige merknader 3.6.4 og innstillingen s 84-86. Et generelt vilkår er at forbrukeren må antas å ville ha tilleggsarbeidet utført. Se nærmere innstillingen særlig s 85. Vilkåret om at tilleggsarbeid kan utføres dersom « prisen for tilleggsarbeidet er ubetydelig i seg selv », tar sikte på de tilfeller der også prisen for den avtalte tjenesten er lav. Slikt tilleggsarbeid som omfattes av første ledd, vil her regelmessig være i forbrukerens interesse selv om pristillegget ikke er lavt i forhold til prisen for den avtalte tjenesten. Prisen for tilleggsarbeidet må normalt kunne anses for ubetydelig om den ikke overstiger 75 til 100 kroner. Ved vurderingen av om pristillegget « er lavt i forhold til prisen for den avtalte tjenesten », antar departementet at 15 prosent grensen for prisoverslag i § 32 bør kunne tjene til vegledning (sml utvalgets 1/4 regel). En selvfølgelig forutsetning er som nevnt i de alminnelige merknader, at pristillegget ikke overstiger en mulig avtalt prisgrense for tilleggsarbeid. Også for annet ledd gjelder at bestemmelsen i prinsippet er ufravikelig, men at oppdraget kan være avgrenset slik at bestemmelsen ikke innebærer praktiske begrensninger ved utføringen. Utfører tjenesteyteren tilleggsarbeid i strid med § 9, tapes retten til pristillegg etter § 33. Etter tredje ledd plikter tjenesteyteren i rimelig utstreking å utføre tilleggsarbeid som ikke kan utsettes uten fare for vesentlig skade for forbrukeren. Regelen er mer begrenset enn utvalgsutk § 2-5 første ledd annet punktum og tredje ledd, jf de alminnelige merknader 3.6.4 og innstillingen s 86. Den dekker mer nødpregede situasjoner – typisk fare for fysisk skade på person eller eiendom, men også for alvorlig økonomisk tap ved at tilleggsarbeidet ikke utføres sammen med oppdraget. Bestemmelsen er selvfølgelig fullt ut preseptorisk til forbrukerens fordel etter § 3. Utfører tjenesteyteren ikke pliktig tilleggsarbeid, foreligger mangel etter § 17. Som fjerde ledd er for oversiktens skyld tatt med en henvisning til reglene om pristillegg for tilleggsarbeid i § 33”.

I en lagmannsrettsdom fra Borgarting lagmannsrett LB 2003 s. 8182 ble det gjort arbeid på fasade og portrom i en bygård. Sameiet ble ikke kontaktet ved tilleggsarbeid på fasaden, som ikke var hjemlet i avtalen. Pristillegg kunne ikke kreves. Lagmannsretten uttalte at det ikke eksisterer et alminnelig rettskrav på berikelse. Videre ble det foretatt en vurdering om sameiet like fullt heftet for arbeidet, fordi sameiet skulle ha forstått og reagert på at det ble utført mer arbeid enn det som fulgte av avtalen om strakstiltak. Her kom flertallet til at sameiet ikke hadde opptrådt konkludent og akseptert arbeidet gjennom stilltiende samtykke.

Dersom det skal foretas forberedende undersøkelser eller liknende arbeid for å klarlegge om en tjeneste skal bestilles, skal forbrukeren etter håndverkertjenesteloven § 34 bare betale for slik forundersøkelse i arbeidet dersom det er opplyst eller tatt forbehold om det på forhånd. Ved forundersøkelse skal forbrukeren ha beskjed på forhånd dersom forbrukeren må dekke disse utgiftene, jf. håndverkertjenesteloven § 34.

Forbrukeren skal ved uhell etter håndverkertjenesteloven § 35 ikke betale for arbeid eller materialer som går tapt eller blir skadd ved en hending som ikke skyldes forhold på forbrukerens side, og som inntrer før tiden for mangelbedømmelse etter håndverkertjenesteloven § 20 første og annet ledd.