Pris for håndverkertjenester

Prisen i avtalen vil være bindende for partene. I utgangspunktet er det avtalefrihet, og både muntlige og skriftlige avtaler er bindende. Det er imidlertid enklere å bevise hva som er avtalt, dersom det foreligger skriftlig avtale. Partene kan i utgangspunktet avtale enhver pris så lenge den ikke er urimelig etter prisloven §18 og avtaleloven §36, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 95:

“Utgangspunktet er at partene innenfor grensene av bl.a prisloven §18 og avtaleloven §36 fritt kan avtale prisen. I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den etter første ledd reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers”.

Når prisen ikke følger av avtalen, skal prisen settes til gjengs pris for tilsvarende tjenester. Ved mangel på slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig ut fra tjenestens art, omfang, utføring og forholdene ellers, jf. håndverkertjenesteloven §32 første ledd.

”§ 32. Fastsetting av prisen. (1) I den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, skal den reknes ut på vanlig måte for tilsvarende tjenester på avtaletiden (gjengs pris), dersom ikke denne prisen er urimelig. Er det ingen slik gjengs pris, skal forbrukeren betale det som er rimelig etter tjenestens art, omfang og utføring og tilhøva ellers. (2) Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter § 33. (3) Ved uenighet er det opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. En prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet. (4) Har tjenesteyteren handlet i strid med § 5 (3), skal prisen reknes ut som om tjenesten var blitt utført på rimeligste måte. Kostnader som ikke dekkes etter denne utrekningen, kan tjenesteyteren likevel kreve dekt så langt det er rimelig, forutsatt at den samlete betaling ikke overstiger verdien som det utførte arbeidet har for forbrukeren”.

Når tjenesteyter har gitt prisoverslag, skal prisen etter håndverkertjenesteloven § 32 annet ledd l ikke overstige prisoverslaget vesentlig, og maksimum tillatte avvik fra prisoverslag er 15%. Det gjelder et unntak for pristillegg etter håndverkertjenesteloven § 33 eller uttrykkelig avtale mellom partene, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 95:

“Annet ledd regulerer betydningen av at det er gitt prisoverslag. Bestemmelsen kommer som første ledd bare til anvendelse i den utstrekning prisen ikke følger av avtalen, og setter en grense for hvor høy prisen kan bli etter første ledd. Er det gitt prisoverslag, skal prisen ikke overstige det oppgitte beløp vesentlig, og iallfall ikke med mer enn 15 prosent. Dette gjelder likevel ikke dersom en annen prisgrense uttrykkelig er avtalt eller tjenesteyteren har rett til pristillegg etter §33”.

Et prisoverslag må avgrenses mot eventuelle prisantydninger som gis før tjenesteyteren har fått tilstrekkelig nødvendig kunnskap om oppdragets omfang og kompleksitet og derigjennom kostnader. Merverdi anser man i utgangspunktet som omfattet i prisangivelsen.

Dersom det oppstår uenighet om et prisoverslag er forpliktende, eksempelvis ved at tilbyder hevder kun å ha gitt en uforpliktende prisantydning, er det tjenesteyter som har bevisbyrden, og det kreves etter omstendighetene sterke bevis, jf. håndverkertjenesteloven § 32 tredje ledd, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 95 og 96:

“Første punktum slår fast at det ved uenighet er opp til tjenesteyteren å godtgjøre om en prisangivelse er en bindende fast pris, en høyeste pris, et prisoverslag eller bare en uforpliktende prisantydning. Er det oppgitt et bestemt beløp uten noe forbehold fra noen av sidene, må det som utgangspunkt antas å foreligge en bindende fast pris. At en prisopplysning i en kontraktssituasjon bare er en uforpliktende prisantydning, vil ha formodningen mot seg og må kreve et sterkt bevis. Momenter av betydning ved vurderingen av en prisangivelses karakter vil bl.a være om beløpet er oppgitt muntlig eller skriftlig, i hvilken grad arbeidets omfang har vært avklart ved prisangivelsen og partenes holdning under arbeidets utføring. Bestemmelsen i første punktum gjelder ikke når det er uenighet om det overhodet er gitt en opplysning om prisen. Påberoper forbrukeren at tjenesteyteren har gitt slik opplysning, må det ordinært være opp til forbrukeren å sannsynliggjøre dette. Bestemmelsen gjelder heller ikke hvor tvisten bare angår størrelsen av en oppgitt prisangivelse. Kan ingen av partene i et slikt tilfelle sannsynliggjøre sitt standpunkt, må det normalt ses bort fra opplysningen. Derimot må det følge av bestemmelsen at tjenesteyteren må godtgjøre om det er inngått avtale om regulering av prisen og om innholdet av en slik avtale. Etter annet punktum skal en prisangivelse anses å omfatte merverdiavgift og andre offentlige avgifter, med mindre det må antas at forbrukeren visste at avgiften ikke var omfattet. Vanligvis vil tjenesteyteren ikke ha rimelig grunn til å oppgi prisen uten merverdiavgift. Og gjør han det, må han ihvertfall gjøre uttrykkelig oppmerksom på det. Det gjelder også om det skulle eksistere en bransjesedvane om at prisen er eksklusiv merverdiavgift”.

I LB 2000 s. 3101 (Borgarting) var tjenesteyter ikke bundet av en uforpliktende prisantydning om hva en ombygging kunne koste, fordi tjenesteyter ikke hadde tilstrekkelig grunnlag til å gi et bindende tilbud:

”Etter lagmannsrettens oppfatning var dette ikke et bindende prisoverslag i håndverkertjenesteloven § 32s forstand, men kun en uforpliktende prisantydning om hva ombyggingen kunne komme til å koste Aamodt. Dette følger etter lagmannsrettens syn av at Lien på dette tidspunkt ikke hadde noe grunnlag for å gi et bindende prisoverslag. Det forelå ikke tegninger som kunne gi grunnlag for å beregne prisen, og ingen detaljer om hvordan arbeidet skulle utføres var klarlagt. Det var også uklart hva beløpet i tilfelle skulle dekke når det gjaldt snekkerarbeid og annet håndverksarbeid, materialer etc”.

Forbrukeren kan etter håndverkertjenesteloven § 36 første ledd kreve at tjenesteyteren skriver spesifisert rekning, hvor det går frem hva som er gjort. Rekningen skal gjøre det mulig for forbrukeren å bedømme arten og omfanget av arbeidet og materialer som er brukt. I den utstrekning tjenesten ikke er utført til fast pris, skal det også gå fram hvordan prisen er reknet ut. Eventuelt pristillegg etter håndverkertjenesteloven § 33 skal særskilt angis.

En forbruker som har fått rekning, er bundet av den prisen som er oppført, om forbrukeren ikke innen rimelig tid sier fra at prisen ikke blir godtatt. (protesterer på rekningen) Dersom forbrukeren ikke er enig i beløpet i regningen, må vedkommende gi tjenesteyteren melding innen rimelig tid for å ikke være bundet av prisen. Dette gjelder likevel ikke når en lavere pris følger av avtale eller den oppførte prisen er urimelig, jf. håndverkertjenesteloven § 36 tredje ledd.

En viktig forbrukerregel har man i håndverkertjenesteloven § 37 annet ledd om at en forbruker som i tilstrekkelig tid før forfall har krevd spesifisert rekning etter § 36, plikter ikke å betale for arbeidet før rekningen er mottatt. Betalingstiden skal følge av avtalen. Dersom ikke betalingstiden følger av avtalen, skal forbrukeren etter håndverkertjenesteloven § 37 betale når tjenesteyteren krever det etter at tjenesten er utført.

Tjenesteyteren kan ikke kreve bestillingsgebyr, ordregebyr, ekspedisjonsgebyr, gebyr for skriving og sending av rekning e.l. i tillegg til prisen for tjenesten, jf. håndverkertjenesteloven § 36 annet ledd.