Mangelsvurderingen

Det vil foreligge mangel dersom tjenesten ikke er utført lovmessig eller i samsvar med avtalen, jf. håndverkertjenesteloven § 17 første ledd. Dersom det foreligger mangler ved de materialer som er brukt i håndverkertjenesten, vil tjenesteyter også hefte for manglene ved de valgte materialer etter håndverkertjenesteloven. Videre vil det foreligge mangel ved såkalt opplysningssvikt, som omfatter både uriktige og manglende opplysninger fra tjenesteyter, deres, opplysningssvikten har virket inn på avtalen. Forsinkelse fra tjenesteyter er også mislighold og således også en mangel i forhold til riktig oppfyllelse av avtalen, men det er gitt egne regler om forsinkelse i loven. Loven er som nevnt ufravikelig overfor forbruker, og det kan således ikke avtales noe som gir forbrukeren dårligere beskyttelse enn det loven gir om for eksempel materialer, fagmessighet m.m.

Mangel foreligger etter håndverkertjenesteloven § 17 første ledd dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med håndverkertjenesteloven §§ 5, 6 og 9 tredje ledd har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

”§ 17. Når foreligger mangel.

(1) Mangel foreligger dersom tjenesten ikke fører til det resultatet som forbrukeren i samsvar med §§ 5, 6 og 9 (3) har rett til å kreve eller som ellers er avtalt. Mangel foreligger likevel ikke dersom avviket skyldes forhold på forbrukerens side.

(2) Mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente”.

Etter håndverkertjenesteloven § 17 vil en tjeneste i utgangspunktet kunne være mangelfull hvis arbeidet er dårlig utført både kvalitetsmessig og estetisk, det leverte er utført i strid med offentlige sikkerhetskrav, tjenesteyter har brukt materialer av dårlig kvalitet uten at det er avtalt eller tjenesteyteren ikke har utført nødvendig tilleggsarbeid. Det vil også kunne foreligge mangel ved opplysningssvikt fra tjenesteyter etter håndverkertjenesteloven §§ 19 og 20.

I forarbeidene i Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 82 ble det oppsummert at et arbeid for å være fagmessig og således ikke mangelfullt, må tilfredsstille fagmessige krav til utseende, ha normal holdbarhet og ikke medføre særskilt fare for skade:

”For normaltilfellene vil som utgangspunkt gjelde at forbrukeren må kunne rekne med å få en tjeneste som oppnår det tilsiktete resultat, som tilfredsstiller fagmessige krav til utseende, som har normal holdbarhet og som ikke medfører særskilt fare for skade. Konkrete forhold ved avtaleforholdet som kan tilsi at kravet til resultatet må stilles lavere, er slikt som at tjenesten skal utføres provisorisk, f.eks fordi tjenesten etter avtalen må utføres meget raskt, at tjenesten gjelder en særlig gammel gjenstand eller som ellers er i generelt dårlig forfatning, at årsaken til den feil som skal repareres ikke er klarlagt, eller at tjenesten etter avtalen skal skje under vanskelige forhold, f.eks på en uvanlig årstid eller utenom ordinært arbeidssted”.

Håndverkertjenester er således på sett og vis resultatytelser og ikke prestasjonsytelser, selv om det er vanskelig å si hvilket resultat som er avtalt, idet man forutsetter at sluttresultatet skal ha en viss standard og kvalitet over utførelsen og materialvalget. Det vil imidlertid ofte være vanskelig å bedømme om det leverte har mangel i forhold til det som er avtalt, og det er normalt vanskelig å fastslå standarden på resultatet. Her vil avtalen mellom partene danne grunnlaget for hvilke krav som skal stilles til resultatet. Tjenesteyter kan eksempelvis i ytterste konsekvens avtale å ”utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold”. Tjenesten vil da bare være mangelfull dersom “resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente,” jf. håndverkertjenesteloven § 17 annet ledd. Man må derfor konkret gå inn i avtalegrunnlaget og se hvilke rimelige forventninger forbruker kan ha hatt til tjenesten ut fra flere momenter som pris, tjenesteyters markedsføring, forbehold fra tjenesteyter, arbeidets kompleksitet og spesifikasjon av oppdraget fra forbrukers side mv.

I hvilken grad man ved håndverkertjenester har avtalt et bestemt resultat eller om det bare er en prestasjonsytelse om å gjøre så godt man kan, ble drøftet i Ot. Prp. 29 (1988-1989) s. 33

“En avtale om arbeid på ting og fast eiendom, vil alltid ta sikte på å oppnå et bestemt resultat. Det kan være at bilbremsene eller uret skal virke, at de skal holde over tid, at malerarbeidet også skal tilfredsstille estetiske krav osv. At resultatet for så vidt uteblir, er imidlertid ikke nok til å konstatere at det foreligger mangel. Det uteblitte resultat kan skyldes forhold som forbrukeren selv må bære ansvaret for. Han har f.eks selv levert mangelfulle materialer uten at tjenesteyteren burde ha oppdaget dette. Videre må det sondres ettersom avtalen forplikter tjenesteyteren til å frambringe et positivt resultat, eller om han bare plikter med omsorg å søke resultatet oppnådd. Det siste kan f.eks være naturlig for brønnboringsfirmaet som skal bore etter vann, eller ved tekniske reparasjoner hvor årsaken til feilen som skal repareres ikke er klarlagt. Avtalen kan i slike tilfeller ses som oppbygd i to trinn. Tjenesteyteren skal først undersøke hva som er årsaken til at tingen ikke fungerer. For deretter, om feilen kan lokaliseres, å reparere feilen. Utvalget har her foreslått en egen regel om resultatansvaret i lovens kapittel om tjenesteyterens prestasjon som langt på veg fastslår et ansvar for det tilsiktete resultat, dersom annet ikke framgår av avtalen eller forutsetningene. Etter utvalgutk § 2-3 skal utføringen føre til det resultat for forbrukeren som er avtalt eller for øvrig tilsiktes med oppdraget. Dette skal ha slik holdbarhet som er vanlig etter arbeidets art og utføring. Har tjenesteyteren påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold eller ved reparasjon, uten at årsaken til den feil som skal repareres er klarlagt, svarer tjenesteyteren likevel for at resultatet ikke er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers behøvde å rekne med. Etter utvalgutk § 3-1 skal så mangel anses å foreligge dersom utført arbeid eller anvendte materialer avviker fra det som er avtalt eller forbrukeren i samsvar med §§ 2-1 til 2-5 har rett til å kreve, og dette ikke skyldes forhold på forbrukerens side. Det vises nærmere til innstillingen særlig s 30-32, 44-45, 79-82 og 103-105. Det bygges her på at resultatansvar er det alminnelige prinsipp ved verksleiekontrakter også etter gjeldende rett, selv om det kan være noe tvilsomt hvor langt det rekker”.

Dersom det viser seg lekkasjer eller andre symptomer på mangelfull utførelse, vil man ofte komme til at utførelsen ikke er fagmessig, jf. LB 2004 s. 10723 (Borgarting lagmannsrett):

”Lagmannsretten legger til grunn at våtromsnormen må følges for et arbeid kan sies å være i samsvar med god håndverksmessig standard, noe Benestad etter avtalen hadde grunn til å forvente. Dette må gjelde med mindre det velges andre like gode faglige løsninger. Lekkasjene i badet oppe viser at grunnarbeidene er mangelfullt utført. I badet nede er det ikke lagt membran, men etter lagmannsrettens mening tilsier forholdene slik de er beskrevet at duk skulle vært lagt. Mulig fuktighet nedenfra burde vært løst på annen måte”.

Dersom man har valgt feil metode eller materialvalg, vil man ofte komme til at arbeidet ikke er fagmessig, jf. dom i Borgarting lagmannsrett i LB 2002 s. 424 (Borgarting)

”Lagmannsretten legger til grunn at fagmessig utført nedmatting i kombinasjon med valg av kompatibel lakktype, ville ha gitt et godt resultat. Når resultatet uteble vil dette i utgangspunktet måtte anses som en mangel i håndverkertjenesteloven § 17s forstand”.

Mangler i den estetiske utførelsen vil ikke uten videre være i strid med lovens preseptoriske regler om fagmessig utførelse, men det må vurderes konkret om arbeidet fortsatt kan kalles fagmessig, selv om utførelsen til en viss grad er skjemmende eller stygt. Selv om stygt arbeid er utført fagmessig etter håndverkertjenesteloven § 5, kan mangler ved estetikken likevel få betydning for prisfastsettelsen etter håndverkertjenesteloven § 32, jf. LA-2005-150735 (Agder lagmannsrett):

”Spørsmålet gjelder i hovedsak den estetiske siden og forholdet til fagmessig utførelse etter håndverkertjenesteloven § 5 nr. 1. For arbeider av denne art, utendørs og på en fritidseiendom, må det være bredt spillerom for løsninger etter personlige valg uten at man kommer i konflikt med lovens preseptoriske regler om fagmessig utførelse, jf. Agder lagmannsretts dom LA-2000-1161 om en lignende problemstilling. Selv om den aktuelle utførelsen fremstår som meget enkel og nok ligger nær den nedre grensen for akseptabelt håndverk, finner lagmannsretten at den ikke, etter de konkrete omstendighetene i saken, ligger utenfor grensen for det fagmessige etter lovens § 5 eller på annet grunnlag innebærer en kontraktsmessig mangel. Retten legger i denne forbindelse avgjørende vekt på at Schiøtz foretok befaring etter at et mindre felt var lagt og godkjente resultatet og leggemetoden. Betydningen av forhåndsgodkjennelsen forsterkes av at Schiøtz ikke reklamerte før i mars 2004, vel ½ år etter at Haugholt hadde avsluttet arbeidet. En annen sak er at den enkle leggemetoden må få betydning ved prisfastsettelsen etter lovens § 32. Retten bemerker ellers at det ikke er sannsynliggjort konstruksjonstekniske feil. Det er ikke påvist sprekkdannelse i fuger utover det som etter noen år må forventes på et utendørsanlegg, og det er ikke sannsynliggjort at de særlige problemene med oppsmuldring og misfarging i noen fuger ved boden har sammenheng med leggingen”.

Etter håndverkertjenesteloven § 17 annet ledd er det som nevnt en bestemmelse som regulerer avtaler der tjenesteyter har tatt forbehold mot resultatet, og kun forpliktet seg til å prestere så godt man kan, tilsvarende ”as is” (solgt som den er) innen kjøpsretten. Mangel foreligger da etter håndverkertjenesteloven § 17 annet ledd, selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers måtte vente. Resultatet må være vesentlig dårligere enn hva som kan forventes ut i fra pris og forholdene ellers, jf. Ot.prp.nr.29 (1988-1989) s. 83:

”I annet ledd har departementet dessuten tatt med en uttrykkelig regel om at mangel foreligger selv om tjenesteyteren bare har påtatt seg å utføre tjenesten provisorisk, så bra som mulig eller med liknende forbehold, og resultatet er vesentlig dårligere enn forbrukeren etter prisen og forholdene ellers matte vente”.

I en kjennelse fra lagmannsretten 2004-10723 ble det reklamert på mangler ved oppussing av bad. Retten uttalte at våtromsnormen burde vært fulgt eventuelt at et minst like gode faglige løsninger var brukt. Arbeidet var ikke i samsvar med god håndverksmessig standard, som blant annet resulterte i omfattende vannlekkasje fra rør. Kunden fikk prisavslag/erstatning tilsvarende det det ville koste å sette de to badene i den stand de ville vært etter den opprinnelige avtalen.